DNB Markets morgenrapport 11. juni:
Fed holdt den amerikanske styringsrenten uendret, og signaliserte at rentene ville kunne holdes på disse nivåer ut 2022.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen:
Ordlyden var svært lik den fra forrige møte («committed to using its full range of tools to support the U.S. economy in this challenging time”), og Fed er dermed fremdeles villige til å fortsette med å bruke alle virkemidler.
Det var noen justeringer når det gjelder Fed’s omtale av verdipapirkjøpene. Mens Fed tidligere har uttalt at de vil kjøpe verdipapirer «in the amounts needed», er omtalen nå justert til «at least at the current pace».
I dag er kjøpene på om lag 25 milliarder dollar i uken, etter å ha falt betydelig fra toppnivåene i mars da markedsuroen var som verst. Dette betyr at kjøpene ikke vil falle videre fremover.
Nye makroprognoser ble også presentert, med et kraftig økonomisk tilbakeslag i USA. Amerikansk BNP er forventet å falle med 6,5 % i 4. kvartal, og med en vekst på +5,0 % i 2021.
I referatet fra aprilmøtet fremkom det at Fed var særlig bekymret for at den høye arbeidsledigheten i USA ikke helt ville slippe taket, og at svakere kjøpekraft og høyere sparing blant forbrukere ville skape utfordringer for bedrifter. Prognosene nå viste en bedring i arbeidsledigheten til 9,35 % i 4. kvartal, før arbeidsledigheten faller i 2021 og videre ned mot 5,5 % i 2022.
Markedsresponsen var i tråd med dystre utsikter. Både S&P500 (-0,84 %) og Dow Jones (-1,04 %) falt, og futures tyder nå på videre fall. Gullprisene steg (men har kommet litt ned nå), og den amerikanske 10-åringen falt videre med ca. 8 basispunkter til 0,71 prosent i skrivende stund. EURUSD har nå kommet noe tilbake, men det er fremdeles slik at dollarens svekkelse i den siste tiden holder seg i det store og det hele.
I motsetning til Fed, har PBOC kun redusert styringsrentene med 30bp siden koronakrisen. PBOC har tilført likviditet bl.a. ved å redusere reservekrav, og tatt ukonvensjonelle grep for å direkte sikre at små og mellomstore bedrifter får tilgang til kreditt.
I etterkant av årsmøtet i den nasjonale folkekongressen, trakk PBOC fram at de ville fortsette med disse ukonvensjonelle grepene rettet mot små- og mellomstore bedrifter. Økningen i pengemengden (M²) og kredittveksten i mai har derfor akselerert videre opp til hhv. 11,1 % og 13,7 %, og tyder på at aktiviteten vil ta seg opp videre fremover.
Aggregate Financing to the Real Economy (AFRE), er en samleindikator som prøver å fange opp den totale kredittveksten i Kina, også hensyntatt produkter som kan klassifiseres som skyggefinansiering. AFRE økte betydelig i mai (som forventet), men sammensetningen var spesiell.
Særlig utstedelsene av obligasjoner fra provinsielle myndigheter har tatt seg opp betydelig. Jeg ser dette som en naturlig konsekvens av at kvotene for disse er vedtatt økt med 1600 milliarder RMB (ca. 1,6 % av BNP) i 2020 sammenlignet med i fjor. Statsminister Li Keqiangs anmodninger for provinsene å igangsette infrastrukturprosjektene så snart som mulig, ser ut til å ha blitt tatt på alvor.
For Kinas ledelse er aktiviteten betinget på at smitten er under kontroll. Den andre bølgen med smitte rakk ikke helt å ta av, verken i områdene langs Russland- og Nord-Korea-grensene, eller i Beijing.
Karantene, nye lokale portforbud, personlig helsekode og en eksponentiell økning i testing har bidratt til dette. Da over 10 millioner innbyggere i Wuhan ble testet i løpet av 2 uker, var kun ~300 smittet uten symptomer. Samtidig ser vi også f.eks. at Kinas innenlandske flyavganger endelig har tatt seg opp igjen de siste 2–3 ukene, etter å ha holdt seg på platånivå i store deler av mai. Sakte, men sikkert er også bruken av T-bane på vei tilbake til nivåene før covid-19. I Shanghai er bruken kun 18 % lavere enn før covid-19.
I går ble også inflasjonsstatistikken fra USA, Norge og Kina sluppet. Kjerneinflasjonen falt til 2,4 % i Kina som følge av at de høye matvareprisene korrigerte seg ned. Det skyldes at flaskehalser har løsnet, men kraftige prisfall i en rekke lokalproduserte landbruksvarer tyder også på at prisene justeres ned. I Norge økte kjerneinflasjonen KPI-JAE til 3,0 % årlig, ettersom effektene av den svake kronen også ga noe utslag i mai. I USA falt kjerneinflasjonen videre ned mot 1,2 % å/å. Fed forventer nå at kjerneinflasjonen vil falle mot 1,0 % i 4. kvartal 2020 før den sakte tar seg opp.