Dagens morgenrapport:

Fed vil kutte mer

Vi tror Fed vil ende med å levere to kutt til i år, men at høyere inflasjon fremover vil bidra til at den stopper der.

FED-SJEF POWELL: Vi tror Fed vil ende med å levere to kutt til i år, men at nettopp høyere inflasjon fremover vil bidra til at den stopper der. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 09. okt. 2025
Artikkelen er flere år gammel

Referatet fra Feds rentemøte i september ga ikke vesentlig ny informasjon om renteutsiktene. De fleste FOMC-medlemmene mente at det vil være riktig å sette ned renten videre i løpet av året, i tråd med medianen i Feds dot-plot som indikerer to kutt til i år, men dette vil avhenge av dataene som kommer inn. Risikoen knyttet til arbeidsmarkedet har økt, men mange medlemmer er også bekymret for høyere inflasjon. Vi tror Fed vil ende med å levere to kutt til i år, men at nettopp høyere inflasjon fremover vil bidra til at den stopper der. Markedsprisingen indikerer også tro på to kutt til i år (45 basispunkter) og to til tre kutt neste år. I referatet ble det videre nevnt at Fed følger med på om nedtrapping av balansen kan legge press opp på pengemarkedsrentene som følge av mindre likviditet i banksystemet. 

Fremgang i forhandlinger om fransk budsjett. Etter at Lecornu trakk seg som statsminister på mandag, da det virket umulig å få til et kompromiss om et budsjett for 2026 i parlamentet, ser det nå ut til at det likevel kan gå. Uttalelser fra både Lecornu og tidligere statsminister Borne indikerer at et kompromiss kan innebære at pensjonsreformen fra 2023 suspenderes og at budsjettunderskuddet kun reduseres til 5 prosent. Om det er riktig medisin for Frankrike på sikt er kanskje tvilsomt, men hvis det er det som skal til for å bidra til litt mer stabilitet i fransk politikk enn vi har sett de siste månedene så er det kanskje å foretrekke. Nå sier i hvert fall Lecornu at risikoen for nyvalg har falt og at det er utsikter til at Macron kan velge en ny statsminister innen fredag. Lecornu hinter om at Macron bør velge en teknokrat uten presidentambisjoner i 2027. Franske statsrenter falt 5 basispunkter i går til 3,52 prosent og avstanden til tysk statsrente har avtatt litt til 84 basispunkter.

Ellers i går var det en bred oppgang i aksjemarkedene i USA og Europa, mens lange statsrenter trakk ned og EURUSD steg litt til 1,1644. Krona beveget seg sideveis mot euro, men styrket seg litt mot dollar og EURNOK og USDNOK handler nå rundt 11,61 og 9,97. Det kan også nevnes at newzealandske kiwi svekket seg i går etter at sentralbanken slo til med et rentekutt på 50 basispunkter til 2,5 prosent, mens det var ventet et kutt på 25 basispunkter.

Kjerneinflasjonen i Sverige falt til 2,7 prosent i september (ned fra 2,9 prosent i august). Dette var marginalt lavere enn konsensusforventningen, men i tråd med Riksbankens prognose. Riksbanken kuttet som kjent styringsrenten til 1,75 prosent i september og signaliserte at den sannsynligvis blir liggende her en god stund fremover. Dermed skal det nok en del til for at renten skal endres på det førstkommende møtet i november. Det var heller ingen markedsbevegelser å melde om etter tallene.

Fredag morgen får vi vite om inflasjonen kom ned i september også her hjemme. Vi anslår heller en oppgang i kjerneinflasjonen på to tideler til 3,3 prosent. Anslaget bygger på en forventning om en månedsvekst i tråd med tiårssnittet og at uvanlig svak vekst i klesprisene i september i fjor ikke gjentas i år. Norges Bank har anslått 3,2 prosent, mens konsensus tror på uendret inflasjon på 3,1 prosent. Overraskelser i tallene både på oppsiden og nedsiden kan bevege rentekurven noe, men siden Norges Bank har signalisert at det blir en stund til neste rentekutt, skal det kanskje litt til for at tallene skal få store utslag på kort sikt. 

I dag kommer referatet fra ECBs rentemøte i september da renten ble holdt uendret på 2 prosent, mens Feds Barr og Kashkari skal ha en samtale i Minnesota. Ifølge Bloomberg utsettes publiseringen av de ukentlige ledighetstallene fra USA.