DNB Markets morgenrapport 4. november:
Den amerikanske sentralbanken vil i november starte å trappe ned kjøpene av verdipapirer med 15 milliarder dollar hver måned.
Etter åtte måneder vil kjøpene dermed opphøre. Fed tar forbehold om at nedtrappingen kan bli justert, avhengig av den økonomiske utviklingen, og holder dermed døren på gløtt for en raskere nedtrapping. Det har vært mye diskusjon rundt inflasjonsutviklingen i USA, og Fed har ment at den høye inflasjonen skyldes forhold som er forbigående. Nå justerte de språket litt: Den høye inflasjonen skyldes forhold som antas å være forbigående. På pressekonferansen hevdet sentralbanksjef Powell at driverne av den høyere inflasjonen i all hovedsak skyldes forstyrrelser etter pandemien, og at sentralbankens virkemidler var lite egnet til å adressere begrensninger på tilbudssiden i økonomien.
Uttalelsene fra Fed var i stor grad som ventet og sentralbanken fremsto heller som litt mer forsiktig enn mange trodde. Dermed var det duket for videre oppgang og nye rekorder i aksjemarkedene. S&P500 steg med 0,65 prosent i går fra et allerede rekordhøyt nivå. Det var dog lite reaksjoner rett etter Feds annonsering. 10-års amerikansk statsrente steg et par punkter rett etter annonseringen, men endte opp 5 punkter sammenliknet med i går morges. I valutamarkedene er EURUSD uendret fra i går morges. Oljeprisen falt litt i går, men EURNOK er likevel ned 0,2 prosent fra i går morges.
I dag er det flere rentemøter på gang. Norges Bank vil legge fram sin beslutning kl. 10, od det er ikke ventet noen endringer i pengepolitikken nå. Ved dette møtet blir det ikke lagt fram nye anslag eller noen pengepolitisk rapport. Da Norges Bank hevet renten i september, annonserte den også at det var mest sannsynlig at renten ville bli satt videre opp i desember i år. Anslagene i den fremlagte rentebanen indikerte videre økninger på møtene i mars og juni, og ytterligere en gang i løpet av andre halvår neste år. Siden desember har rentene internasjonalt trukket en del opp og inflasjonsforventningene ute har steget. Olje- og gassprisene er videre opp, noe som har bidratt til en sterkere krone. Strømprisene har steget markert og det er utsikter til at husholdningenes kjøpekraft ikke blir like sterk neste år som Norges Bank la til grunn. Samlet sett støtter den økonomiske utviklingen opp under de signalene Norges Bank ga i september. Se eventuelt vår forhåndsomtale for en nærmere beskrivelse.
Det er også møte i den engelske sentralbanken, BoE. Etter at sentralbanksjef Bailey indikerte at sentralbanken må agere på økt inflasjon og økte inflasjonsforventninger, steg markedsrentene og flere analytikere oppjusterte prognosene. Vi har også justert prognosene, noe som er nærmere omtalt her. For øvrig vedtok den polske sentralbanken i går å heve renten fra 0,50 prosent til 1,25 prosent.
Oppgangen i markedsrentene, økte inflasjonsforventninger og sentralbanker som begynner å trekke tilbake stimulanser har også økt presset på ECB om å endre politikken. ECBs sentralbanksjef Christine Lagarde ville imidlertid ikke la seg påvirke. I en tale i Lisboa i går holdt hun fast ved politikken og hevdet at vilkårene for en renteoppgang ikke er til stede. Hun mente også at det var svært usannsynlig at disse vilkårene ville være oppfylt neste år og utelukket dermed langt på vei at renten kan bli satt opp i 2022. Oppgangen i inflasjonen er forbigående ifølge Lagarde, og på mellomlang sikt tror ECB fortsatt at inflasjonen vil ligge under målet.
Norske boligpriser steg med 0,2 prosent fra september til oktober, justert for normale sesongvariasjoner. Dette var helt i tråd må vårt anslag. I månedene fra mai i fjor til februar i år steg boligprisene med i gjennomsnitt 1,1 prosent per måned. Siden mars i år har imidlertid den gjennomsnittlige veksten vært 0,25 prosent i måneden. Oslo hadde den sterkeste boligprisveksten i Norge i 2020. I år ligger hovedstaden an til å få den svakeste prisveksten av de store byene i Norge. Ifølge Eiendom Norge må den mer moderate utviklingen i Oslo «… sees i sammenheng med at boligprisene her er svært høye. Gjennomsnittprisen for en bolig i Oslo er i oktober om lag 2 millioner høyere enn i både Trondheim, Bergen og Stavanger.» Utsiktene til videre renteoppgang er med på å dempe etterspørselen og holde prisveksten lav. Utviklingen i boligprisene er godt i tråd med Norges Banks anslag.