Fed ville satt ned renten om ikke tollsatsene var blitt økt

Fed-sjef Jerome Powell gjentok i går en vente-og-se-holdning i Finanskomiteens halvårlige høring av sentralbanken. Dette skyldes først og fremst usikkerhet om effektene av økte tollsatser. Fed ville mest sannsynlig satt ned renten om ikke tollsatsene var blitt økt. Slik kunne i alle fall sentralbanksjef Powell tolkes etter gårsdagens høring. Her viste han til at utviklingen i nøkkeltallene for amerikansk økonomi kunne tilsi en nedgang i renten. Men økningen i tollsatsene med fare for økte inflasjonsimpulser var en viktig grunn til å holde an i en situasjon der inflasjonen fortsatt er for høy. 

Mens Fed-medlemmene Waller og Bowman har gått ut og argumentert for rentekutt allerede på møtet i juli, kom det ingen konkrete signaler om det fra Powell. I svar på spørsmål viste Powell til behovet for å kunne vurdere priseffektene av økte tollsatser. Dersom slike effekter skulle vise seg å være mildere enn anslått, vil det kunne bli aktuelt å sette renten ned. Slike priseffekter vil Fed neppe ha oversikt over før septembermøtet, men Powell ville ikke peke ut noe bestemt tidspunkt eller møte. «Vi venter at inflasjonen vil stige i løpet av sommeren og hvis det ikke skjer, vil vi trekke lærdom av det» uttalte sentralbanksjefen. 

Powell understreket også at komiteen fulgte utviklingen i arbeidsledigheten tett. Dersom komiteen tror at arbeidsmarkedet svekkes, vil det kunne føre til rentekutt. Powell var imidlertid tydelig om at økonomien og arbeidsmarkedet fortsatt er sterkt og at det tilsier at det ikke er hastverk med renteendring. Vi tror inflasjonsimpulsene fra økte tollsatser sammen med fortsatt solid vekst fører til at Fed holde renten uendret det neste året. Markedene priser imidlertid inn et rentekutt i september.

Også forbrukerne er bekymret for effektene av økte tollsatser. I alle fall avtok forbrukertilliten i juni. Alle komponentene i indeksen svekket seg. Det gjorde også forventningene til inflasjonen om ett år, men nivået holdt seg høyt. Nedgangen i indeksen bør imidlertid ses på bakgrunn av oppsvinget i mai, og det kan være andre forhold som oppgang i oljeprisen som også bidro til nedgangen i juni. 

S&P 500 steg i går med 1,1 prosent fra dagen før til tross for lavere forbrukertillit og manglende signaler om snarlig rentekutt. Utsiktene til en våpenhvile mellom Israel og Iran ble trolig utslagsgivende og bekreftet antakelsene om at Irans gjengjeldelse var dempende. Selv om avtalen er skjør og med innledende brudd, er risikoen for videre opptrapping tydelig redusert. Oljeprisen falt både i går og i dag og den første kontrakten på Brent noteres i skrivende stund til rett under 68 USD/fat. 

Oljeprisfallet tynget den amerikanske energisektoren, men lettet stemningen i andre deler av markedene. Oppgangen i aksjemarkedet var også tydelig i Europa i går og har fortsatt i både Kina og Japan i dag. Hovedindeksen på Oslo Børs falt derimot med 1,7 prosent i går. Dollaren er lite endret mot euro siden i går morges, og etter svekkelsen dagen før. Oljeprisfallet så ut til å ramme kronen i noen grad, og EURNOK er opp med 0,7 prosent fra i går morges.