Federal Reserve tar nytt syvmilssteg

Dette er morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Den amerikanske sentralbanken (Fed) overrasket i går med å gå nye veier for å støtte opp under økonomien. For det første: Det annonserte beløpet på kjøpene av statspapirer og boliglånsobligasjoner («QE») (750 milliarder dollar) er satt til side. Kjøpene blir i stedet så store som nødvendig for å sikre et velfungerende marked. Beskjeden bidro, som ønsket, til et fall i rentene på amerikanske statsobligasjoner.

Samlet ramme på 300 milliarder

Mer oppsiktsvekkende er det at Fed for første gang i historien går direkte inn for å støtte opp under kredittilgangen for bedrifter og husholdninger. Det blir satt opp midlertidige lånefasiliteter med en samlet ramme på 300 milliarder dollar. Disse skal eksistere fram til 30. september.  Finansdepartementet stiller opp med egenkapital på 30 milliarder. To av fasilitetene skal kjøpe selskapsobligasjoner i henholdsvis første- og annenhåndsmarkedet. Det vil være til hjelp i en situasjon der obligasjonsmarkedene har frosset til og selskapene har problemer med å rullere gjelden sin. En fasilitet er også opprettet for å sørge for at tilgangen til blant annet studie-, bil- og kredittkortlån ikke stopper opp. I tillegg sier Fed at en lånefasilitet for små og mellomstore bedrifter er på trappene.

Men likevel ny rød børsdag … 

De storstilte tiltakene fra verdens viktigste sentralbank hindret ikke nok en ny rød børsdag. I USA falt S&P500 og Dow Jones med 3 prosent, mens teknologitunge Nasdaq klarte seg med et fall på beskjedne 0,3 prosent. Før det hadde også europeiske børser stengt i minus. I Oslo og Stockholm var nedgangen på 5 prosent.

I valutamarkedene har den norske krona styrket seg med 3 prosent mot dollaren og 2,5 prosent mot euroen siden i går morges. En oppgang i oljeprisen på 6 prosent, til 27,8 dollar fatet kan ha bidratt til det.

Nedstemte 2000 milliarder dollar 

I USA øker smittetallene videre, mens politikerne i Kongressen ikke greier å enes om den storstilte pakken som skal lindre de voldsomme økonomiske effektene av smittespredningstiltakene. Pakken, som beløper seg til rundt 2000 milliarder amerikanske dollar, ble nedstemt i Senatet i går. Demokratene anså at pakken var for raus mot store selskaper og for lite raus med penger til helsetiltak. I løpet av natten har talspersoner for begge de to partiene uttalt at de tror pakken kan komme på plass i dag. Om det stemmer, vil nok dette bli godt mottatt i markedene, selv om heller ikke en pakke av slike dimensjoner kommer i nærheten av å hindre en bratt nedtur for den amerikanske økonomien (les Knuts ferske notat om USA her).

Kjempe imot med nær sagt alle midler 

I går ble det – ikke overraskende – klart at EU legger til side budsjettreglene sine. Dermed får gjeldstyngede medlemsland som Italia fullmakt til å kjempe imot nedturen med nær sagt alle midler. I Tyskland anslår finansdepartementet at økonomien kan komme til å falle med hele 5 prosent i 2020. Som tilsvar legges det opp til storstilt offentlig pengebruk. Landets grunnlovfestede regel om ikke å overstige et budsjettunderskudd på 0,35 prosent gjelder uansett ikke i ekstraordinære perioder som denne.

Uvanlig kraftig nedgang i Norge

Også norsk økonomi er inne i en uvanlig kraftig nedgang. Vi ser for oss at to måneders varighet på dagens smitteverntiltak kan føre til et fall på 2 prosent i økonomien, omtrent som under finanskrisen i 2009. Tre måneders varighet på tiltakene kan føre til et fall på hele 4 prosent, et tilbakeslag som er betydelig verre enn både finanskrisen og bankkrisen på slutten av 80-tallet. I Kyrres notat kan du lese om beregningene. Sentralbank og myndigheter gjør det de kan for å lindre. Siste nye tiltak er Finansdepartementets lemping i boliglånsforskriften, som blant annet bidrar til at flere får tilgang til avdragsfrihet i en periode.

Ventet betydelig nedgang 

Dagens viktigste nøkkeltall er førsteestimatene for PMI-indeksene i mars måned. Disse oppsummerer hvordan innkjøpssjefer i bedriftene har opplevd utviklingen iblant annet produksjon, ordre og sysselsetting den siste måneden. Nivåer over 50 indikerer oppgang i aktiviteten, mens nivåer under 50 indikerer fall. Det er eurosonen, USA og Storbritannia som publiserer et førsteestimat allerede før månedens utløp. For alle er det ventet betydelig nedgang, til nivåer godt under 50. For eurosonen er indeksen som omfatter både industri og tjenestesektoren ventet å komme helt ned til 38,8. Uansett utfall er det åpenbart at PMI-indeksene vil stupe videre i måneden som kommer.