Fed gir helomvending i markedene, igjen

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde: 

Etter den svakeste børsuken siden mars forrige uke, og det som så ut til å bli en dårlig start på denne uken også, der europeiske børser falt med så mye som 3-4 prosent fra start, snudde stemningen i løpet av gårsdagen, og de amerikanske børsene endte dagen i positivt territorium, med S&P500 opp 0,83 prosent, og Nasdaq-indeksen opp 1,43 prosent.

Renten på amerikanske 10-årige statsobligasjoner, som handlet så lavt som 0,65 prosent i går, har steget med 10 basispunkter, til 0,75 prosent i skrivende stund.

Asiatiske børser har steget kraftig i morgentimene i dag, med størst oppgang i Japan og Sør-Korea, der Topix- og Kospi-indeksen er opp henholdsvis 3,5 og 4 prosent. 

Fikk juling

Den norske krona fikk juling i takt med børsfallene forrige uke og starten av denne uken, og handlet oppe på 11 mot euro i morgentimene i går, men har siden det hentet seg kraftig inn igjen, og handler i skrivende stund på 10.75 mot euro, det vil si over to prosent sterkere enn for et knapt døgn siden. På samme måte som krona fikk kjørt seg når risikosentimentet ble svakere forrige uke, har den fått støtte det siste døgnet som følge av at stemningen i markedet har bedret seg.

Når det er sagt begynte krona å styrke seg før helomvendingen på børsene, noe som understreker at det er andre faktorer som også gir støtte til krona om dagen. De daglige valutavekslingene til Norges Bank er en slik faktor, som trolig bidrar til at krona er litt mer robust, dog langt ifra immun, mot svingninger i risikosentiment nå enn tidligere.

Økende frykt 

Bakgrunnen for det brå skiftet i markedssentimentet, som kom til tross for økende frykt for en ny bølge med koronasmitte, var, ikke overraskende, sentralbankene. Nærmere bestemt Federal Reserve i USA (Fed), som lanserte at de fra og med i dag skal begynne å kjøpe selskapsobligasjoner direkte i markedet.

Annonseringen kom nok ikke som en direkte overraskelse på markedsaktørene, ettersom Fed jo i mars annonserte at de skulle gjøre nettopp det, via sine to nye kredittfasiliteter; PMCCF, som skal kjøpe obligasjoner i primærmarkedet, det vil si direkte fra utstederne, og SMCCF, som skal kjøpe i sekundærmarkedet, det vil si obligasjoner som allerede handles i markedet.

Beskjedent beløp

Så langt har imidlertid Fed kun brukt SMCCF til å kjøpe obligasjoner indirekte, via såkalte ETFer (Exchange Traded Funds), som er børsnoterte fond som kjøper selskapsobligasjoner. I tillegg tok det lang tid før Fed kom i gang med kjøpene; de begynte ikke før 12. mai, nesten to måneder etter at kjøpene ble lansert, og de totale kjøpene har så langt vært små. Ved inngangen til juni hadde Fed kjøpt selskapsobligasjoner for til sammen drøyt 4 milliarder dollar, et beskjedent beløp sammenlignet med de 1600 milliardene de har brukt på å kjøpe statsobligasjoner siden krisen inntraff i mars.

Det, i tillegg til at det har vært noe usikkerhet knyttet til hvordan Fed skal gjennomføre kjøpene, og klare å sikre at de kjøper obligasjoner som til enhver tid oppfyller alle kriterier, har nok gjort at mange har vært skeptiske til hele ordningen. Den skepsisen ble redusert i går, når Fed annonserte at de har konstruert en bred indeks over alle obligasjoner de kan kjøpe, og det skal være rettesnoren for kjøpene. Annonseringen fra Fed bidro til umiddelbare reaksjoner i kredittmarkedene, der påslagene og kostnaden for å forsikre seg mot tap i ulike kreditter falt markert. Børsene reagerte også umiddelbart, og gjorde at S&P500, som falt fra start, steg med nesten 4 % fra bunn til topp.

Trumfer negative nyheter

Gårsdagens markedsutvikling er et av mange eksempler den siste tiden på at sentralbankene og deres støttekjøp trumfer negative nyheter om andre, mer fundamentale forhold. Det dominerende narrativet, altså historien, som driver markedene virker med andre ord fortsatt å være at sentralbankens støtte er så stor, og de fundamentale forholdene ikke er ille nok, til å hindre videre reprising av risikable aktiva. 

En av sine største tester

Den historien kan få en av sine største tester hittil i dag, når vi får tall for detaljhandelen og industriproduksjonen i USA i mai (feil i gårsdagens rapport der det sto tallene skulle komme på onsdag). Begge deler, men særlig førstnevnte, falt kraftig i mars og april, noe markedet så igjennom ettersom nedstengning en av økonomien ga store aktivitetsbegrensninger. Når man nå har lettet på disse begrensningene i store deler av landet, samtidig som inntektsutviklingen i mars og april har vært sterk på grunn av de sjenerøse støttetiltakene til husholdningene, ventes det at mye oppdemmet etterspørsel skal føre til solid vekst i forbruket i mai. I hvor stor grad det faktisk gjør det kan gi en pekepinn på hvordan økonomien henter seg inn igjen, og om man får den «V-formede»-gjeninnhentingen som markedet priser inn.