Fem nye år for Macron

Macron kommer seirende ut av det franske presidentvalget. Dermed ligger det an til fem nye år med en leder i Frankrike som verken ønsker å svekke eurosamarbeidet eller stiller seg skeptisk til internasjonal og overnasjonalt samarbeid. Macron kan dermed bygge videre på fransk lederskap i det europeiske sambandet og jobbe for et tettere samarbeid. Ifølge de siste prognosene får Macron nå litt over 58 prosent oppslutning. Sammenlignet med valgresultatet i 2017, da Macron fikk over 66 prosent oppslutning, er dette et tydelig tilbakeslag. Men samtidig ble oppslutningen nok noe bedre enn det som fra før var ventet til å bli et svært jevnt valg mot Le Pen. Frykten var at lav valgdeltakelse, særlig blant de som stemte på andre kandidater i første runde, ville gi seieren til Le Pen. Høy deltakelse var ikke det som reddet Macron, ikke siden 1969 har det vært så lav valgdeltakelse i Frankrike. Slikt sett så fremstår det politiske landskapet i Frankrike fremdeles mer polarisert enn noensinne. I juni står nemlig parlamentsvalgene for tur.

Markedsreaksjonene fredag var nokså negativt. Børsene i USA og Europa endte dagen kraftig ned, med S&P 500 ned 2,8 prosent og Stoxx 600 ned 1,8 prosent. VIX-indeksen steg tydelig opp til 28,2. De amerikanske rentene svingte noe, først steg de gjennom fredagen, men har siden trukket ned igjen. Euroen styrket seg noe etter Macrons valgseier, mens futures indikerer en svak oppgang de europeiske børsene. Oljeprisen falt videre, med Brent M1 nå nede i 103 dollar fatet i den asiatiske handelen. Kronen svekket seg og EURNOK er nå oppe i 9,69 i skrivende stund.

Flere vil fremskynde ECB sin første renteheving. Reportasjen fra Reuters, viser til flere kilder som omtaler at flere i den Europeiske sentralbanken vil avvikle verdipapirkjøpene så raskt som mulig, og muligens fremskynde første renteheving til allerede juli – og i alle fall innen september. Dette var nok delvis priset inn før, men den implisitte rentebanen har nå fått seg enda et løft oppover sammenlignet med forrige uke. Det tyder på at bekymringene omkring den sterke prisveksten i eurosonen veier tyngre enn svekkede økonomiske utsikter.

I talen sin på fredag, trakk president Lagarde derimot fram de mer langsiktige konsekvensene av regionalisering av den globale verdenshandelen, og viktigheten for Europa å sikre forsyningssikkerhet i viktige råvarer og strategisk viktige industrier som halvlederbrikker og farmasivarer. På mange måter, setter krigen i Ukraina flere av disse problemstillingene på spissen.

Tjeneste-PMI tyder på fortsatt gjenåpningseffekter i Europa. De foreløpige PMI-indeksene for april steg til 57.7, sterkere enn det som var ventet. Krigen i Ukraina, de ekstremt høye energiprisene og høy prisvekst generelt, har gitt utslag i kraftig fallende forbrukertillit. At tjenesteforbruket henter seg inn etter gjenåpningen er naturlig, men samtidig vil også effektene av denne gjeninnhentingen nok svekkes fremover. I Storbritannia, falt tjeneste-PMI mer enn ventet, men et nivå på 58,3 er fremdeles sterkt. Også industri-PMI i Europa holdt seg på et høyt nivå, men dette var nok heller takket være høye priser og fremdeles lange leveringstider, enn høyt aktivitetsnivå.

Beijing gjør seg klar for «lockdown». Jo lengre Kina holder seg til nulltoleransen, jo lengre vil industrien lide av nye flaskehalser. Med store deler av Shanghai fremdeles nedstengt, har nå hovedstaden innført massetesting. Befolkningen i Beijing har gjennom de siste ukene hamstret matvarer og andre nødvendighetsvarer, i forberedelse på en mulig nedstenging. Særlig logistikken innenlands har slitt med å tilpasse seg den nye hverdagen med den mye mer smittsomme Omikron-varianten. Lastebilsjåfører har slitt med strenge karantene- og innreiseregler mellom byene og provinsene, og dette har skapt flere flaskehalser i produksjonsleddene i Kina.

DNB Markets sin Makroscore for april faller videre, og er nå så vidt over null, noe som tyder på at det sykliske makrobildet globalt nå samlet sett har blitt vesentlig mer negativ, og på vei til videre nedgang. Effektene av krigen i Ukraina, nedstengingene i Kina, og den sterke oppgangen i prisveksten har bidratt mest til nedgangen i april. Særlig forbrukertilliten og husholdningenes konsum har kommet ned den siste tiden. Les mer i Knut sin kommentar her.