Fond og sparing:
– Jeg er veldig godt fornøyd med resultatene siste tre år, sier Hans-Marius Lee Ludvigsen.
DNB Fund – Nordic Small Cap fylte nylig tre år og ved årsskiftet fikk fondet fem stjerner av ratingselskapet Morningstar, ved utgangen av desember 2022.
– Jeg er superfornøyd med å få fem stjerner hos Morningstar, og være blant de beste fondene siste tre år mot mine konkurrenter innen nordiske SMB, sier Hans-Marius Lee Ludvigsen.
Morningstar Rating er en historisk rangering av risikojustert avkastning over tre, fem og ti år, hvor ti prosent av de fondene som har hatt høyest risikojustert avkastning får fem stjerner. Fondene sammenlignes innad i Morningstars klassifiseringssystem, i dette tilfellet fond som investerer i nordiske små og mellomstore bedrifter.
– Det ligger vel likevel litt i en forvalters natur å fokusere mest på hva man kunne gjort bedre, og jeg irriterer meg over at jeg kom et par prosentpoeng bak referanseindeksen min i 2022, sier Ludvigsen.
Han påpeker at tre år er kort tid, og at det i alle korte perioder vil være elementer av flaks og uflaks.
Ludvigsen traff bølgen i markedet godt, siden oppstarten har fondet gitt 15,83 prosent avkastning årlig, mens referanseindeksen hans har i samme periode gitt 6,43 prosent.
– Jeg har min investeringsfilosofi i bunnen, men samtidig prøver jeg å være pragmatisk. Jeg må danse litt til den bakgrunnsmusikken som spilles, sier Ludvigsen.
Han er rask til å påpeke at selv om han bærer hovedansvaret for forvaltningen av fondet, så har han et team av forvaltere i ryggen som deler informasjon og backer hverandre.
– Øyvind Fjell og Andreas Bertheussen forvalter nordiske aksjer, og vi har et team for norske aksjer og flere sektorfond som jobber godt sammen, sier Ludvigsen.
Han trekker også fram sjefen for aksjeforvalterne, Knut Hellandsvik, som en viktig partner. De første to årene var det en boom i vekstaksjene, noe som førte til en noteringsbølge av de sjeldne.
– Vi var med på vår rettmessige andel av børsnoteringer, men mange av selskapene har ikke klart å holde hva de lovet, sier Ludvigsen.
Og legger til:
– Nå har jeg dreiet porteføljen noe i retning av selskaper med lavere multipler, men det er jo et vekstorientert segment av markedet, så det legger jo visse premisser, sier Ludvigsen.
Han påpeker at mange investorer også ønsker en vekstorientering fra småselskapsdelen av porteføljen.
– Produktet skal jo være et aktivt, men diversifisert nordisk small cap fond. Om det du ser etter for eksempel er høyest mulig direkteavkastning til ethvert tidspunkt, er det nok bedre å finne et annet fond, enn at jeg skal gjøre om på hele filosofien, sier Ludvigsen.
– Gamingselskapene har vært en hodepine i 2022 og starten av 2023, men jeg mener at dette er en sektor i strukturell vekst som nå er skyggelagt av ettervirkningene etter korona og inflasjonsdriverne, sier Ludvigsen.
Han forteller at det har vært mange utfordringer som direkte eller indirekte har påvirket sektoren, blant annet komponentmangel til eksempelvis PC-er og Playstation 5.
– Gamingselskapene har fått lavere etterspørsel midt i fleisen; det er vanskelig å få grep om hva som kommer av normalisering av etterspørsel etter koronaboomen, og hva som skyldes at gamerne holder igjen forbruk som følge av høye strømpriser, økt rente og alt annet som rammer oss, sier Ludvigsen.
– Vi tror at underliggende verdi i disse selskapene er betydelig høyere enn nåværende aksjekurs tilsier. Svakt sentiment og dårlig etterspørsel dytter verdsettelsen ned nå, sier han videre.
Forstyrrelser i globale verdikjeder, inflasjon og en kraftig stigning i vestlige styringsrenter har gjort at investorer i 2022 foretrakk selskaper som har positiv kontantstrøm og verdsettelsen er blitt viktigere.
Når risikofri rente øker, reduseres normalt verdien av kontantstrøm som kommer lenger fram i tid mer enn den som kommer tidligere.
– Vi bryr oss mer om operasjonell gearing og gjeldsgrad nå enn tidligere siden rentene og inflasjonen har kommet opp så mye, men jeg bruker ikke tid på å spå renteutviklingen, sier Ludvigsen.
En av sektorene i Sverige som virkelig fikk gjennomgå i 2022, var eiendomssektoren. Ludvigsen spør om kanskje eiendomssektoren kan bli «mindre grusom i 2023».
– Vil refinansieringsmarkedet for svensk eiendom bedre seg? Det er store forskjeller på selskapene, noen har så mye gjeld at det er vanskelig å se for seg at det vil monne å hente inn egenkapital. Da må de selge eiendom, refinansiere, og det er ikke utenkelig at noen selskaper må restruktureres gjennom en konkurslignende prosess, avslutter Ludvigsen.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.