Likviditetsskvis

Fem grunner til at markedet nå tømmes for penger

Finansmarkedene er truffet av noe vi ikke har sett før. - Markedet tømmes for likviditet og rentene stiger, sier Anette Hjertø.

PENGER ETTERSPØRRES: Det er fem grunner til at mange nå trenger penger, eller lån, på likt i markedet. Forvalter Anette Hjertø forklarer. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 25. mar. 2020

Anette Hjertø i DNB Asset Management følger aksje- og rentemarkedet tett i sin jobb som forvalter av fondet DNB Multi Asset.

- At aksjeverdier faller, den norske kronen stuper og påslagene i rentemarkedet øker, har skjedd før, sier hun. Det som er nytt er hastigheten og årsaken til at det skjer.

- Vi har hatt hendelsesdrevne sjokk i markedet tidligere, for eksempel krig, oljeprissjokk eller terroranslag, men det er 100 år siden et virus, Spanskesyken, slo ut økonomien sist.

Likviditeten svekkes i et tempo vi ikke har sett tidligere
Anette Hjertø

Og resultatet av uroen er at det blir mangel på penger i finansmarkedene.

- Likviditeten svekkes, og det i et tempo vi aldri tidligere har opplevd, sier Hjertø.

Det er denne likviditetsskvisen som har ført til at myndighetenes og sentralbankenes reaksjoner har vært langt kjappere enn hva vi så under finanskrisen.

Porteføljeforvaltererens fem grunner til at likviditeten i det norske markedet er kraftig svekket nå:

 

1. COVID-19 stenger ned store deler av verden

Myndighetene i Norge og i flere andre vestlige land har beordret sine innbyggere inn bak lukkede dører for å stagge virusets spredning.

Skolene har innført hjemmeundervisning, arrangementer stoppet og grenser er stengt. Frisører og pub-er er stengt, andre har sterkt reduserte åpningstider. Mange bedrifter taper inntekter, ansatte permitteres og resultatet er ikke overraskende at aksjekursene faller.

Koronastengt. Foto: NTB Scanpix

2. Oljepriskrig mellom Russland og Saudi-Arabia

Som alltid når den økonomiske aktiviteten går ned, faller etterspørselen etter olje. Lavere etterspørsel fører til lavere oljepris nå under koronakrisen.

Når Russland og Saudi-Arabia i tillegg starter en priskrig på olje for å ramme amerikansk oljeproduksjon, faller oljeprisen som et blylodd i opprørt hav. Her i Norge, som har en oljetung økonomi, blir den norske kronen dratt med ned i dragsuget.

Oljepriskrig. Foto: NTB Scanpix

3. Valutasikring og sikkerhetsstillelse

Den norske kronen har svekket seg dramatisk og mer enn hva vi opplevde under finanskrisen. Det betyr at alle som har valutasikret sine utenlandske investeringer får en stor ekstraregning nå. De må innbetale store beløp i ny sikkerhetsstillelse, noe som igjen trekker penger ut av markedet.

Krav til ny sikkerhetsstillelse opplever også de som har belånte porteføljer, og som nå må stille kontanter som tilleggssikkerhet til meglerhus og banker etter fall i kursene. Dette tar penger ut av finansmarkedet. Likviditet trekkes også ut av markedet med alle som nå må eller ønsker å selge seg ut av aksjer, obligasjoner eller fondsandeler på bakgrunn av kursfallet.

Kontantbehov. Foto: NTB Scanpix

4. Mangel på dollar svekker krona og gir økte pengemarkedsrenter

I tider med turbulens i finansmarkedet, øker etterspørselen etter mindre risikofylte plasseringer. I rentemarkedet er dette amerikanske statsobligasjoner, og i valutamarkedet anses amerikanske dollar som en «sikker» plassering. Dette gjør at etterspørselen etter dollar øker svært raskt. Følgelig styrker dollaren seg og det koster mer å låne amerikanske dollar.

I et globalt finansmarked gjør mangelen på dollar at også norske pengemarkedsrenter øker, selv om sentralbankene setter ned styringsrentene.

Kronesvekkelse. Foto: NTB Scanpix

5. Rebalansering av porteføljer

Mange investorer følger samme prinsipp for forvaltningen som det oljefondet gjør; de har en fast andel av porteføljen i aksjeinvesteringer. Når aksjer stiger i verdi selger de aksjer, og motsatt når aksjer faller i verdi.

Pengene for å kjøpe aksjer tas stort sett fra obligasjoner, som skaper et ytterligere nedsalg i obligasjonsfond og som igjen fører til dårligere likviditet i dette markedet. Spesielt selskapsobligasjoner har i utgangspunktet dårligere likviditet enn aksjemarkedet, og er dermed ekstra hardt rammet nå.

Rebalansering. Foto: NTB Scanpix

Likviditetsskvisen har ført til økte pengemarkedsrenter

Det er altså flere grunner til at det er en mangel på penger nå i markedet. Og når det er knapphet på noe, øker gjerne prisen.

- Nå ser vi at økte likviditetspremier, sammen med økte kredittpremier, har ført til økte pengemarkedsrenter, sier Anette Hjertø. Hjertø forvaltet renteporteføljer under finanskrisen og sier at det samme skjedde den gang.

- Nettopp det at prisen på penger nå har økt, gjør at prisen på boliglån og utlån ikke nødvendigvis går ned selv om sentralbankene setter ned sine renter. Det er jo slik at banker får det meste av finansieringen sin fra pengemarkedet, ikke fra sentralbanken, avslutter porteføljeforvalteren i DNB.