Finansdepartementets oppdaterte anslag for økonomien

Regjeringen møttes i går til sin årlige budsjettkonferanse om neste års budsjett. I den forbindelse har Finansdepartementet oppdatert sine anslag for den økonomiske utviklingen. Departementet anslår nå en vekst i fastlandsøkonomien på 0,9 prosent for inneværende år og 1,4 prosent for neste år. I nasjonalbudsjettet i fjor høst var anslagene henholdsvis 1,7 prosent og 2,0 prosent. Vekstanslaget er dermed tatt ned til tross for at finansministeren sier at veksten har vært sterkere enn han ventet inn i dette året. I desember i fjor anslo Norges Bank et fall i fastlands-BNP på 0,2 prosent i år og en oppgang på 0,2 prosent neste år. Finansdepartementet har dermed et klart mer positivt syn på den økonomiske utviklingen enn Norges Bank hadde i desember. Ikke minst gjelder det synet på utviklingen i arbeidsmarkedet, der Finansdepartementet venter at arbeidsledigheten holder seg svært lav både i år og neste år. Det som glimrer med sitt fravær i Finansdepartementets anslagstabell, er tall for pris- og lønnsvekst. Det er for så vidt ikke noe nytt i at Finansdepartementet ikke vil legge fram slike anslag rett før lønnsoppgjørene. I lys av at høy inflasjon trekkes fram allerede i starten av pressemeldingen, hadde det ikke vært unaturlig om Finansdepartementet ga til kjenne sine forventninger på nettopp dette området.

Etter en svak start på mars, løftet amerikanske S&P500 seg på fredag til sitt høyeste nivå på to uker. Av makrobegivenheter denne uken som kan påvirke markedene, er det særlig Powells halvårlige tale til Senatet på tirsdag, Beige Book på onsdag og sysselsettingsrapporten på fredag som stikker seg ut. Her hjemme er nok fredagens norske inflasjonstall viktigst. Det kan også være nyttig å følge med på rentemøtet i den japanske sentralbanken fredag morgen, der tiden begynner å bli moden for en omlegging av politikken.

På fredag denne uken kommer de norske inflasjonstallene for februar. Vi venter at kjerneinflasjonen vil avta fra 6,4 prosent i januar til 6,2 prosent i februar. I fjor steg kjerneprisene med 1,2 prosent fra januar til februar, som sammen med i 2019 er den største oppgangen som noen gang er registrert for februar måned. Oppgangen i fjor ble blant annet drevet av en rekordsterk vekst i prisene på mat- og drikkevarer.  Også i år har det vært mye ståhei rundt matprisene, særlig etter at leverandørene varslet en oppgang i prisene på rundt 10 prosent. 1. februar satte mange av kjedene opp matprisene markert, men etter at Kiwi annonserte uendrede priser ble mange av prisøkningene reversert. Vi venter at konsumprisindeksen vil vise en høyere prisvekst på mat- og drikkevarer enn normalt, men lavere enn i fjor. Vi anslår at strømprisindeksen i KPI vil gå litt ned, mens drivstoffprisene antas å ha vært om lag uendret. Dermed tror vi samlet vekst i konsumprisene vil avta fra 7,0 prosent å/å i januar til 6,7 prosent i februar. I sin rapport fra desember anslo Norges Bank at kjerneinflasjonen ville holde seg uendret fra januar til februar på 5,9 prosent. Så langt har prisveksten vært høyere enn Norges Bank anslo og var det trolig også i februar, noe som er et argument for Norges Bank til å løfte rentebanen på møtet i mars.

Da Statistisk sentralbyrå la fram nasjonalregnskapstallene for 2022, publiserte det også en analyse av hvordan energi- og importprisene bidro til fjorårets oppgang i kjerneprisene gjennom varekryssløpet. Ikke uventet viste beregningene at bidraget var betydelig, og flere har pekt på at renteøkninger har lite innvirkning på slike priser. Dette har igjen vært brukt som et argument for at Norges Bank ikke bør stramme så mye til i pengepolitikken. Nasjonalregnskapstallene avslørte imidlertid også at lønnsveksten på 4,4 prosent var den høyeste siden 2008 og 1,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet de siste 10 årene. Lønnskostnadene regnet per produsert enhet, som gir en pekepinn på lønnsvekstens bidrag til prisvekst, steg markert i fjor og var også klart høyere enn i det foregående tiåret. Dette tyder på at prisimpulsene er i ferd med å skifte fra energi- og importpriser til lønn. I år ligger det an til at lønnsveksten blir enda høyere. Dette, sammen med svekket krone, vedvarende høy prisvekst ute og økte inflasjonsforventninger tilsier at det vil bli krevende å bringe konsumprisveksten ned til 2 prosent de nærmeste årene.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.