DNB Markets morgenrapport 8. mars:

Finansmarkedene ble rystet av gårsdagens råvareprissjokk

Bakteppet var helgens diskusjon om USA og Europa skulle forby import av russisk olje.

RYSTET: Bakteppet var helgens diskusjon om USA og Europa skulle forby import av russisk olje. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 08. mar. 2022
Artikkelen er flere år gammel

Råoljeprisen åpnet gårsdagen med et hopp til nesten 140 dollar fatet. I løpet av dagen avtok prisen igjen, men endte likevel på 126 dollar, en økning på 8 dollar fra fredag. Så kom Putin med trusler om å stoppe gassleveransene i Nord Stream 1 som et svar på sanksjonene. Dermed steg futures-kontraktene på Europeisk gass hele 80 prosent, til en topp på nesten 600 dollar målt oljeprisekvivalenter. I tillegg hoppet Nikkelprisene 66 prosent på London Metal Exchange, mens hveteprisen steg 7 prosent (den daglige maksimalgrensen) for sjette handledag på rad. Hveteprisene stiger fordi Russland og Ukraina står for en tredel av verdens hveteproduksjon.

Aksjemarkedene gikk dermed på en ny, markert nedtur i går. Europeiske børser falt kraftig fra start, men hentet seg mye inn i løpet av dagen. Likevel endte Stoxx600 ned 1,1 prosent, mens den tyske DAX-indeksen falt 2,0 prosent. I USA falt børsene mer markert. S&P500 endte med en nedgang på 3,0 prosent, mens Nasdaq falt hele 3,6 prosent. Fallet ble antakelig forsterket av at obligasjonsrentene trakk markert opp. Tiårs statsrente i USA steg 7 basispunkter til 1,8 prosent. Den norske tiåringen steg like mye, til 2,0 prosent. Rentene steg nok fordi for inflasjonsfrykten tiltok. Den norske kronen svekket seg bredt i går på all markedsuroen, tross oppgangen i olje- og gassprisene. EURNOK steg fra 9,75 til 9,83 det siste døgnet, mens USDNOK økte fra 8,97 til 9,05.  

Det synes hevet over enhver tvil at vi nå vil få et markert videre løft i inflasjonen. De skyhøye priser på energi og mat vil slå raskt ut i konsumprisene. Ukraina er en viktig produsent av neongass, som også er en viktig komponent i produksjonen av halvledere. Mangel på neongass kan forsterke problemene for produsenter av biler, fly og mobiltelefoner gjennom de globale verdikjedene. Vi vil ikke se så mye av disse effektene i de amerikanske og norske inflasjonstallene for februar, som kommer på torsdag. Men KPI-inflasjonen i USA vil kunne stige til over 8 prosent i mars. Og her hjemme setter strømprisene nye rekordnoteringer i dag, med 10 kroner per kWh i Sør-Norge.

Markedets prising av inflasjonsforventninger har ikke uventet trukket videre opp etter at krigen startet. Nå har 10-års forventningene i USA (målt ved TIPS) kommet opp i 2,7 prosent, mens 5-års forventningene har steget til 3,3 prosent. Samtidig har realrenten (slik den prises i TIPS-markedet) falt fra rundt -0,5 prosent før krigen brøt ut, til nesten -1,0 prosent nå. Obligasjonsmarkedet tar altså høyde for en kombinasjon av høyere inflasjon og lave vekst fremover.  

Høy inflasjon som skyldes bortfall av tilbud, vil ha en dempende effekt på den økonomiske aktiviteten. Det beste eksempelet er kanskje oljekrisen i 1973, da OPEC innførte oljeboikott mot land som støttet Israel. Det ga skyhøy inflasjon og resesjon. Men også ved mange andre anledninger har en kraftig oppgang i oljeprisen bidratt til nedturer. Frykten er at vi kan få den samme effekten denne gang. Utgangspunktet var jo at inflasjonen hadde steget mye allerede før krigen begynte. Videre prisoppgang på energi nå vil åpenbart inndra kjøpekraft fra husholdningene og øke kostnadene for næringslivet.  

Siden inflasjonen var høy allerede før krigen begynte, vil det være vanskelig for sentralbankene å se gjennom videre oppgangen uten å stramme inn i pengepolitikken. Det gjelder spesielt for Fed. Selv om markedet har nedskalert antall forventede hevinger noe i det siste, prises det fortsatt inn seks hevinger på 0,25 prosentpoeng in 2022. Dette er et uttrykk for at den rekordhøye inflasjonen og det svært stramme arbeidsmarkedet ikke kan ignoreres. Rentekurven i USA blir stadig flater, men er fortsatt et lite stykke unna å invertere – et fryktet resesjonssignal.      

I dag kommer de norske BNP-tallene for januar. Vi venter en nedgang på 0,1 prosent i januar (som også er konsensus), etter et fall på 0,4 prosent i desember. En svak start på året vil neppe påvirke Norges Banks rentevurderinger, og vi venter at det kommer fire hevinger i løpet av året.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Det amerikanske aksjemarkedet falt i går både som en direkte følge av usikkerheten skapt av krigen i Ukraina og indirekte som en følge av hvordan den påvirker de globale råvaremarkedene samt inflasjons- og vekstforventningene. Dow fortsatte ned 2.4 %, S&P500 startet uken ned 3 % og Nasdaq innledet ned 3.6 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 119-127% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Samtidig var VIX-indeksen ved stengetid i går kommet opp med 14 % til 36.5 punkter, hvilket innebærer det høyeste nivået siden januar 2021. Rentemarkedet har vært relativt mer stabilt og avkastningen på den amerikanske tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.80 %, hvilket er opp 4 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

I Asia fortsetter også svekkelsen i morgentimene og etter gårsdagens nedgang faller Nikkei-indeksen i Japan før stengetid i dag med ytterligere 1.5 %. De viktigste kinesiske indeksene er i øyeblikket ned inntil 1.9 %. En USD som igjen har styrket seg noe mot Yen og forventninger om at kinesiske myndigheter i tiden fremover vil kunne komme med mer konkrete tiltak for å nå vekstmålene de kommuniserte i løpet av helgen bidrar til en viss grad til å dempe nedgangen. FuturesS&P500 indikerer i øyeblikket at det amerikanske markedet i ettermiddag vil åpne ned 0.7 %. På tross av fallet i det amerikanske markedet i går ble det en positiv kursutvikling innen enkelte få sektorer. Oljeserviceselskapene Baker Hughes, Halliburton og Schlumberger var alle opp rundt 5-8%. Gjødselprodusentene CF Industries og Mosaic var samtidig opp med rundt 2-5%. Vi så den samme utviklingen for Subsea 7 i går. Med en oppgang på rundt 9 % lå kursen ved stengetid på NOK 77.88 pr. aksje. Vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 85 pr. aksje. Yara har noe andre verdikjeder enn sine sammenlignbare amerikanske aktører og var ned med 3.5 % til NOK 414 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling på Yara med et kursmål på NOK 575 pr. aksje.

Utsiktene til sanksjoner mot russisk eksport, eventuelt russiske sanksjoner av egen eksport, og den usikre tidshorisonten når det gjelder en mulig atomavtale med Iran gjør at volatiliteten i oljemarkedet vedvarer. Etter at WTI-prisen i USA i går var opp med USD 3.42 pr. fat til USD 119.02 pr. fat har prisen i morgentimene i dag steget videre til USD 122.86 pr. fat. Brent-prisen lå ved stengetid i det norske markedet i går på USD 123.30 pr. fat og har før åpning i dag kommet opp på USD 127.76 pr. fat.

DNB Markets Energi- & Shippingkonferanse starter i dag. Konferansen går over to dager og fokus i dag vil være på energisektoren, mens fokus på onsdag i første rekke vil være på shipping. I tillegg til presentasjoner fra oljeselskapene blir det i dag presentasjoner fra blant annet selskap innen offshore vind, fornybar energi, oljeservice, seismikk og aktører i riggmarkedet. En full agenda ligger her

Etter at Seatankers har innledet konferansen vil flere av aktørene innen offshore vind fra kl. 09.00 i dag presentere sine virksomheter og ikke minst syn på markedet fremover. I første omgang gjelder dette Cadeler, Fred. Olsen Windcarrier og Seaway 7. Senere i ettermiddag vil også Edda Wind presentere sine forventninger fremover. Vi er positive til sektoren og har kjøpsanbefalinger på Cadeler, Seaway 7 og Edda Wind med kursmål på henholdsvis NOK 45, NOK 35 og NOK 40 pr. aksje.