Finanspolitiske pakker og storpolitikk

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Oddmund Berg: 

Dette kommer som følge av et lovforslag i den kinesiske folkekongressen fredag, hvor Kina vil oppnå strengere kontroll av Hongkong. Amerikanske myndigheter mener dette vil ødelegge Hongkongs tidligere rolle som et fritt marked. I praksis kan uttalelsen tolkes som et første steg fra USA mot å frata Hongkong spesialbehandlingen med egne handelsavtaler som muliggjør at Hongkong kan fungere som Asias finanskapital, til tross for at de er en del av strengt kontrollerte Kina.

I natt falt Hang Seng, børsindeksen i Hongkong, med 1.8 prosent. Børsene i USA har reagert annerledes, og Dow Jones (2.21 %),  S&P 500 (1.48 %) og Nasdaq (0.77 %) steg.

Japan drar til med ny pakke

På den positive siden kom det i går enda en god nyhet fra Japan. Som om det ikke var nok at statsminister Shinzo Abe erklærte at den nasjonale unntakstilstanden var over på mandag, ble det i går kjent at Japan dobler redningspakken sin. For om lag en måned siden ble den første, på 117 trillioner yen, rullet ut. Den andre skal være av samme størrelse. Om lag en tredjedel av pakken skal gå til direkte støttetiltak, som for eksempel å hjelpe bedrifter med kostnader og dekke omsetningstap for å unngå at ledigheten stiger. Planene fører til at det kan bli utstedt nye Japanske statsobligasjoner for hele 90 trillioner yen dette regnskapsåret. Den japanske aksjeindeksen Nikkei er i skrivende stund opp 1.52 prosent i dag.

500 milliarder euro 

Fra Europakommisjonen kom det i går et forslag om en pakke til medlemslandene i EU. Forslaget er fremmet av Tyskland og Frankrike. Samarbeid om en slik pakke vil være en positiv utvikling med tanke på å få til en koordinert finanspolitisk respons i EU. 500 milliarder euro skal være direkte støtte til medlemslandene som er hardest rammet, 250 milliarder euro skal være lån med lave renter.

Pengene kommer fra gjeld utstedt av Europakommisjonen for så bli finansiert gjennom økte skatter i fremtiden. Tilbakebetalingshorisonten vil være et sted mellom 2028 og 2058. Om alle 27 medlemsland går med på pakken er fortsatt ikke klart, men med Tyskland og Frankrike om bord, kan det se lyst ut. Blant motstanderne finner vi land som Nederland og Sverige. På en pressekonferanse i går ytret EU-minister Hans Dahlgren at Sverige ikke kan akseptere krisefondsforslaget, da det vil føre til økte innbetalinger til EU fra Sverige.

Euroen styrket 

Euroen styrket seg mot dollar da forslaget ble lansert, og de store europeiske aksjeindeksene endte dagen i pluss. Den svenske kronen hadde en dag med tydelige svingninger i går, hvor den styrket seg nesten 10 øre rett før Europakommisjonens annonsering, for så å reversere bevegelsen utover ettermiddagen. I løpet av kvelden og natten har SEK styrket seg igjen. Den norske kronen har svingt moderat siste døgnet, og er tilbake på om lag samme nivå som i går morges på rundt 10.87 mot euro.

Støtteordninger må fases ut 

Siden det overordnede temaet i går var storpolitikk og finanspolitiske pakker, kan det være verdt å nevne at ekspertgruppen kom med sin rapport i går. Ekspertgruppen, ledet av Steinar Holden, ble opprettet for å vurdere de samfunnsøkonomiske effektene av tiltakene for å begrense koronasmitten. Et hovedpoeng når vi går inn i en gjenåpningsfase, er å sørge for å fjerne ordningene som gir insentiver som kan være skadelige for økonomien på lengre sikt. Litt grovt kan man si at når samfunnet skal tilbake mot en normalsituasjon, må også finanspolitikken begynne å normaliseres. Da må ekstraordinære støtteordninger for å avhjelpe en ekstraordinær situasjon fases ut.

Overraskende gode detaljhandelstall

Det kom inn overraskende gode detaljhandelstall for Norge i går. Bloomberg konsensus sine prediksjoner hadde en rekkevidde fra -0,5 til -10,0 prosent, og var dermed ikke i nærheten av å predikere at detaljhandelen skulle stige med 4,8 prosent i April. I etterpåklokskapens navn er det, som alltid, lett å finne en logisk forklaring på dette likevel. For det første har sannsynligvis ikke norske husholdninger (aggregert) opplevd et stort inntektsfall enda, tross høye permitteringstall.

Det er dermed ingen stor endring i husholdningenes tilgjengelige midler som skulle tilsi et fall i forbruket. For det andre har svært mange av tjenestene vi bruker penger på, som frisører, restauranter og reiser, vært utilgjengelige. At vi dermed brukte mer tid og penger på andre ting, som sportsutstyr og oppussing, fremstår i lys av dette ikke så overraskende.