Lesetid
6 min lesetid
Publisert
02. nov. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 2. oktober:
Flaskehalsene i varehandelen forsvinner
Flaskehalsene i den globale varehandelen er i ferd med å bli en saga blott. Men en annen inflasjonsdriver er på vei opp.
Flaskehalsene oppsto under pandemien, da etterspørselen etter fysiske varer ble mye høyere enn verdikjedene klarte å håndtere. Industribedriftene fikk store problemer med å få levert sine produkter i tide. Priser på råvarer og innsatsvarer, samt transportkostnader, gikk i taket. En sterk kjøpeevne- og vilje blant Vestens forbrukere gjorde det enkelt for bedriftene å velte den brede og kraftige oppgangen i produsentprisene over til utsalgsprisene, uten at etterspørselen sviktet.
Nå har den globale vareetterspørselen dabbet betraktelig av, og gårsdagens ISM-indeks viser at et flertall av amerikanske industribedrifter nå melder om nedgang i prisene på innsatsvarer. Sammen med informasjon om at industriens leveringstider er tilbake til normalen, og at fraktratene nærmer seg et normalt nivå igjen, tyder det på at en viktig inflasjonsdriver nå er på retur. Det gir støtte til vår forventning om at også konsumprisveksten vil falle fra dagens ekstreme nivåer i året som kommer.
Samtidig er en annen viktig kostnads- og inflasjonsdriver, ikke minst for tjenestesektoren, på opptur: Lønnsveksten. I USA har denne kommet opp på sitt høyeste nivå siden 1984, og lite tyder på at den vil roe seg særlig med det første. Gårsdagens statistikk viste at temperaturen i det amerikanske arbeidsmarkedet forblir svært høy. Antall ledige stillinger falt ikke videre, slik analytikere hadde forventet. I stedet ble det en oppgang til 10,7 millioner, fortsatt milevis over normalen. Det er hele 1,9 ledige stillinger per arbeidsledig i USA, opp fra 1,7 i august.
Dermed er det duket for nok et stort rentehopp fra den amerikanske sentralbanken (Fed) i kveld. Det er bred enighet, både blant markedsaktører og analytikere, om at styringsrenteintervallet for fjerde gang på rad blir hevet med 75 basispunkter, til 3,75 – 4,00 prosent. Nivået vil da være godt over 2,50 prosent, som er det rentekomitémedlemmene mener er det nøytrale (altså et nivå som anses å verken fyre opp eller kjøle ned økonomien).
Renta skal etter alle solemerker videre opp herfra, men sentralbanksjef Powell ønsker neppe å gi klare signaler om hvor stort neste hopp blir. Det vil avhenge av hva dataene forteller om utviklingen i økonomien. Mellom november- og desembermøtet vil det komme to runder med arbeidsmarkedstall og to runder med inflasjonstall. Vi tror de vil vise en tilstrekkelig svekkelse til at Fed slakker av tempoet noe, og «nøyer seg med» en heving på 50 basispunkter neste måned. Les mer i Knuts forhåndsomtale.
Her hjemme må vi vente spent en dag til på å få vite hvorvidt sentralbanksjef Wolden Bache og co. hever styringsrenta med 25 eller 50 basispunkter. I markedene er det priset inn 35 basispunkter, noe som tilsier at aktørene er usikre, men heller ørlite i favør av 25 basispunkter. Vi heller mot at sentralbanken for fjerde gang på rad hever med 50 basispunkter. Lytt gjerne på E24-podkasten fra i går, der jeg deltok i en debatt om nettopp dette, eller les Kyrres forklaring av vårt syn i mandagens morgenrapport.
Markedsbevegelsene det siste døgnet har vært blandede. Børsene steg i Europa i går, med Stoxx 600 opp 0,6 prosent. I USA ble det derimot nedgang. S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 0,4 og 0,9 prosent. Dollaren er igjen på opptur. EURUSD er ned 0,5 prosent fra i går morges, og noteres på 0,9883. USDNOK er opp tre øre, til 10,33, mens EURNOK har trukket ned to øre til 10,21.
På tampen kan vi nevne at det har oppstått rykter om at kinesiske myndigheter planlegger en utfasing av koronarestriksjonene. Dette ser ut til å være driveren bak oppsvinget på kinesiske børser de siste dagene, etter det markerte fallet mandag. I dag er Hong Kongs Hang Seng-indeks opp 1,7 prosent. I lys av signalene fra den nylige partikongressen tviler vi sterkt på at det er noe hold i disse ryktene.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Etter en start løftet av selskapsrapporteringen falt det amerikanske aksjemarkedet i går tilbake igjen på signaler om et fortsatt stramt arbeidsmarked og noe høyere ISM tall enn ventet før det så flatet ut i påvente av dagens rentemøte. Dow stengte ned 0.2 %, S&P500 endte ned 0.4 % og Nasdaq sluttet ned 0.9 %. VIX-indeksen var ned 0.3 % til 25.8 punkter, mens volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt til 86-97% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I futuresmarkedet indikeres S&P500 i øyeblikket opp 0.3 % senere i ettermiddag. Tiårige amerikanske statsobligasjoner forrentes før åpning i Europa på 4.06 %, opp 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
De asiatiske markedene viser en blandet utvikling så langt i dag og i Japan ligger Nikkei an til å stenge ned 0.1 %. De viktigste kinesiske indeksene stiger samtidig inntil 3 % på forventninger om lettelser i den pandemirelaterte nedstengingsstrategien. Mens usikkerheten de siste dagene har økt i forbindelse med hva Norges Bank velger å gjøre ved rentemøtet i morgen vil det kl. 19.00 i kveld norsk tid komme som en svært stor overraskelse dersom den amerikanske sentralbanken gjør noe annet enn å sette opp rentene med 75 basispunkter. Spenningen når det gjelder Fed er derfor i større grad rettet mot hvilke signaler som kommer vedrørende takt og toppnivå for videre renteendringer fremover. Før vi kommer fram til en klargjøring av dette får vi i løpet av formiddagen en ny rekke europeiske innkjøpssjefsindekser for oktober samt tallene for sysselsettingsveksten i privat sektor i USA gjennom samme måned.
Løftet av de foreløpige lagertallene var WTI-prisen i USA i går opp med USD 2.07 pr. fat til USD 88.32 pr. fat. Prisen har i morgentimene i dag steget videre til USD 89.65 pr. fat. Brent ligger samtidig på USD 95.79 pr. fat og er med det opp USD 1.07 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Omleggingen til vintertid gjør at de endelige amerikanske oljelagertallene denne uken vil bli lagt fram kl. 15.30 norsk tid, og dermed mens det norske markedet fortsatt er åpent.
Wallenius Wilhelmsen er blant selskapene som vil få oppmerksomhet i forbindelse med fremleggelsen av Q3-rapporten i dag. Ved rapporteringen av Q2 i august reagerte aksjen ned rundt 16 %, men aksjen har siden den gang hentet seg opp igjen og var etter en oppgang på rundt 36 % den siste måneden i går tilbake på NOK 74 pr. aksje. I forbindelse med dagens rapport ventet vi en omsetning på USD 1.3 mrd., en EBITDA på USD 309 mill. og en EPS på USD 0.24 mot konsensus på henholdsvis USD 1.3 mrd., USD 318 mill. og USD 0.31. Utfordringer med forsyningskjedene og manglende komponenter gjør at volumet i den globale bilproduksjonen allerede ser ut til å reflektere det som historisk sett har vært resesjonsnivåer. Likevel presses produsentene av lang leveringstid og utålmodige kunder, og vi ser at fraktratene på ikke kontraktsfestet last stiger. Dermed trekker dette opp inntjeningen for rederiene. Sammenlignet med et 12-måneders forward gjennomsnitt for begge nøkkeltallene på 6.0x er aksjen med gårsdagens sluttkurs og på våre estimater for 2023 verdsatt med en EV/EBITDA på 2.4x og P/E 4.9x. Før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 108 pr. aksje. Wilh. Wilhelmsen offentliggjør i tillegg sin rapport for Q3 etter stengetid i kveld. Her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 392 pr. aksje. Selskapet eier rundt 37.9 % av Wallenius Wilhelmsen.
DNO legger fram Q3-tall i morgen. Selskapet har tidligere annonsert produsert og solgt volum for kvartalet og usikkerhetsfaktorene er dermed kostnadsutviklingen og realiserte priser i perioden. Vi venter at selskapet vil presentere en EBITDA på USD 233 mill., opp fra USD 157 mill. for Q3 i fjor. Signaler om utbyttenivå fremover blir også av interesse. På våre estimater vil selskapet ved utgangen av Q3 ha en netto kontantbeholdning på USD 260 mill. og vi mener en eventuell kombinasjon av oppjustert utbytter og signaler om stabile utbetalinger fremover vil kunne løfte kursen. DNO stengte i går på NOK 13.5 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 16 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.