Flaskehalser gir fremdeles prispress

Etter å snittet rundt 120 dollar fatet gjennom nesten hele forrige uke, var det først på fredag at oljeprisen (Brent) trakk seg ned med nesten 10 dollar fatet, eller ned over 7 prosent. Mens prisene på metaller som kobber og stål falt gjennomgående, og verdens børser gikk gjennom tydelige korreksjoner forrige uke, så stakk oljeprisen seg litt ut. Vi ser ingen veldig tydelige triggere for den nedgangen som kom på fredag. I forkant og i etterkant av snuoperasjonen som den amerikanske sentralbanken gjorde mot en enda raskere innstramming av pengepolitikken, så virket det som markedet i større grad fokuserte på den pågående skvisen i oljeprodukter, og risikoen for produksjonsbortfall, heller enn avtakende økonomisk- og oljeetterspørselsvekst. Kronen har ikke reagert betydelig på dette, og EURNOK handles nå fremdeles rundt 10,48.

Skvisen i oljeproduktmarkedene ble forverret av krigen i Ukraina, men også nedetid blant Kinas raffinerier. Ifølge Bloomberg, har deler av Kinas raffinerikapasitet holdt stengt den siste tiden. Blant de store statseide raffineriene, er kapasitetsutnyttelsen kun 71 prosent, mens de uavhengige aktørene (te-pottene) hadde kapasitetsutnyttelse under 64 prosent. Det er lavere enn vanlig kapasitetsutnyttelse, som bør være på rundt 80-85 prosent. Ettersom Kinas samlede raffinerikapasitet på over 17,5 millioner fat per dag, er blant verdens største, betyr det imidlertid store volum. Nedstengningene i Kina gjorde at raffineriene også reduserte oppetiden, og tilpasset seg et lavere innenlandsk etterspørselsvolum, og de har ikke benyttet anledningen til å øke produkteksporten. Om dette endrer seg, kan det nok bidra til å avløse skvisen noe.

For de globale flaskehalsene betyr nok den kinesiske gjenåpningen en del, men ikke alt. I praksis så skalerte de aller fleste provinsene ned smitteverntiltakene allerede i løpet av mai, mens den offisielle gjenåpningen av Shanghai kom i juni. Allerede uken etter, måtte flere nye bydeler i Shanghai stenge ned igjen, men samtidig rapporteres det at ventetiden i havnene utenfor Shanghai var godt på vei til normalen i løpet av mai og juni. Tilsynelatende er det altså ikke et én-til-én forhold mellom nedstengingene av bydeler i Shanghai, og aktiviteten i havnene. Kina blir stadig bedre til å tilpasse produksjonssiden til smitterestriksjoner. I stedet trekkes det fram at ventetiden i Europa har steget, ikke minst på grunn av havnearbeidernes streik i Tyskland. De viktige forhandlingene mellom partene i USA er heller ikke avsluttet. Fra før var det fryktet at det kunne gi et nytt sjokk i form av streik blant de største havnene i USA, men uttalelsene forrige tirsdag, om at ingen av partene klargjør seg for mulig streik, bidrar nok til å dempe den frykten.   

Veksten i industriproduksjonen i USA dempet seg i mai. Veksten var fra før ventet til å avta etter den kraftige veksttakten i månedene før. Veksten de siste 3 månedene på i snitt 1 prosent m/m, gir en annualisert vekstrate som den amerikanske industrien ikke vil kunne opprettholde lenge. Nedgangen ble likevel litt bråere enn ventet. Dette var i tråd med nøkkeltallene for bedriftstilliten, som indikerte avdempet vekst. Blant underkategoriene bør vi trekke fram at veksttakten i bilproduksjonen har dempet seg, etter å ha hentet seg inn raskt månedene før. Nivået er nå rett i underkant av det vi så før pandemien brøt ut, samtidig som etterspørselen har steget mye. For både brukt- og nybilprisene, er det nok dermed et stykke igjen før prisveksten går tilbake til normalen.

På sett og vis er det egentlig imponerende at bilproduksjonen har kunnet ta seg så kraftig opp. For om noe så har knapphetene i markedene for halvlederbrikker blitt verre i etterkant av krigen i Ukraina. Ukraina står for 25-35 prosent av neongassproduksjonen, mens Russland produserer 25-30 prosent av metallet palladium, begge viktige innsatsvarer for halvledere. En begrunnelse for at vi enda ikke har sett flere forsinkelser, er at de aller største bilprodusentene har bestilt mer enn de trenger av halvledere, anslagsvis 10-20 prosent mer ifølge McKinsey beregninger. På tilbudssiden har også halvlederprodusentene måttet øke kapasiteten, men det er langt på nær nok til å dekke etterspørselen medregnet denne «ekstra» oppgangen i bestillingene. En del skyldes knapphet for leveransene av nødvendig utstyr i produksjonsprosessen, som er med på å forlenge den allerede lange ledetiden på å sette opp ny kapasitet. Dermed kan det være duket for enda en stund med usikkerhet fra halvlederindustrien. Ikke minst må vi også nevne hvordan Kina de siste månedene har mer tydelig fremmet at Taiwanstredet ikke er internasjonalt farvann, noe som USA avviser. Det er ikke lett å tyde konsekvensene av dette, men for meg peker det på økte geopolitiske gnisninger som ligger der som et ubehagelig bakteppe.