For godt til å være sant

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:

Etter å ha falt nesten 35 % siden toppen ble nådd 19. februar og fram til mandag forrige uke, hadde globale aksjemarkeder en heftig gjeninnhenting forrige uke, når børsene steg omtrent 15 % fra mandag og fram til torsdag. Hovedindeksen i USA, S&P500, steg med hele 17 % i løpet av de tre dagene, noe som er den skarpeste, det vil si største og raskeste, oppgangen i amerikanske aksjer siden tidlig på 1930-tallet.

Bakteppet for denne rekorden var imidlertid alt annet enn oppløftende, ettersom tall på antall døde og smittede av koronaviruset fortsatte å stige i høyt tempo rundt omkring i verden, og vi fikk de første viktige nøkkeltallene som viste hvor store de økonomiske konsekvensene av smittevernstiltakene vil bli. Sånn sett virket børsoppgangen litt for god til å være sann, og mye tyder på at det var den nok også. 

Brutale markedsbevegelser

Børsene falt igjen på fredag, riktignok «bare» med rundt 3 %, men at et fall i den størrelsesordenen ikke virker så ille sier mest om hvor brutale markedsbevegelsene faktisk har vært de siste dagene og ukene. Børsene i Asia har fortsatt å falle i dag, med Nikkei-indeksen i Japan ned nesten 3 % på et tidspunkt. Såkalte futures for S&P500 antyder at børsene i USA også vil fortsette å falle når markedene der åpner igjen senere i dag.

Kjøpe aksjer enten de vil eller ikke

En viktig forklaring på hvorfor børsene steg forrige uke, annet enn at investorene lot seg berolige av de massive støttetiltakene som ble lansert av både politikere og sentralbanker, var nok en typisk rebalanseringseffekt mot kvartalsslutt.

Mange fond, inkludert det norske oljefondet, har en strategi som gjør at de til enhver tid, eller i hvert fall rundt kvartals- eller månedsslutt, skal ha en fast gitt fordeling mellom de ulike aktivaklassene, der gitte prosentandeler av fondets midler som skal være investert i aksjer, obligasjoner og andre ting. Når aksjeverdiene da faller mye, som de gjorde gjennom siste halvdel av første kvartal, så faller også andelen aksjer under nivået den skal være på. For å holde andelen intakt må forvalterne da ut å kjøpe aksjer igjen, enten de vil det eller ikke.

Ikke nødvendigvis et vendepunkt

For mange langsiktige fond er dette en god strategi, fordi det gjør at man «tvinges» til å kjøpe aksjer billig, og tilsvarende selge dyrt, men mange private investorer vil nok ikke ha is i magen til å gjøre det samme. At denne type aksjekjøp trolig var utbredt forrige uke, kombinert med alle nyhetene vi fikk om stimulansetiltak, understreker altså at tekniske faktorer og hjelpetiltak var det som drev markedene opp, ikke gode nyheter om underliggende faktorer.

Det gir også grunn til å tro at oppgangen forrige uke ikke nødvendigvis var et vendepunkt. Til det er usikkerheten knyttet til koronaviruset; omfanget av smittespredningen, hvor store økonomiske effekter smittevernstiltakene vil ha,og hvor lenge det hele vil vare, for stor. Markedene liker ikke usikkerhet, og en varig gjeninnhenting på børsene krever nok at litt mer av denne usikkerheten forsvinner. 

Trump snudde

Der er spredningen av viruset på et litt tidligere stadium enn i Europa, og hvordan spredningen vil utvikle seg der fremover, og hvor store de økonomiske konsekvensene vil bli, blir viktig å følge med på. President Trump har tidligere uttrykt at han ønsker å fjerne smittevernstiltakene og at samfunnet skal komme tilbake til normalt så fort som mulig. I går annonserte imidlertid det Hvite hus at smittevernstiltakene skal vare i hvert fall ut april, det vil si nesten tre uker lengre enn det de tidligere har kommunisert.

Det betyr at verdens største økonomi vil gå for halv tank, eller enda mindre, lengre enn tidligere antatt, og det vil naturlig nok ha store økonomiske konsekvenser. 

Olje på det laveste siden 2002

Et marked som ikke kan klandres for å ikke ta inn over seg de dystre realitetene er oljemarkedet, der prisen på ett fat nordsjøolje har falt ned til 23 dollar/fatet i morgentimene i dag, det laveste nivået siden 2002. Priskrigen mellom Russland og Saudi-Arabia, kombinert med det kraftige fallet i global oljeetterspørsel som følge av virusutbruddet, er hovedårsaken til det. Helgenes nyheter om at USAs nedstengning vil vare lengre enn tidligere antatt har trolig også bidratt.

God uke for krona

Den norske krona hadde, i likhet med andre risikable aktiva, en god uke forrige uke, og styrket seg med 8 %, til 11.60 mot EUR, og med 11 %, til 10.50 mot USD. Vel så imponerende som selve styrkingen var det at krona holdt seg stabil på fredag, til tross for at børsene da falt igjen. Hvorvidt krona fortsatt holder i stand i dag er mer usikkert; det kan nok hende vi må belage oss på fortsatt betydelige svingninger i kronekursen en liten stund til, all den tid markedsuroen for øvrig trolig ikke kan avblåses helt enda.