Morgenrapport 18. november:
Koronasmitten stiger videre i Kina, og snart kommer sannhetens øyeblikk.
Smitten stiger videre i Kina, og snart kommer sannhetens øyeblikk. Jeg mener at forrige fredags lettelser på korona-restriksjonene, ikke er tegn til at Kina snarlig skal avvikle null-Covid strategien sin, men heller justeringer for å bedre håndtere smittebølgen (les dette notatet).
Børsene i Kina derimot fortsetter videre opp, om enn fra veldig lave nivåer, med dette håpet. Nå som smitten stiger eksponentielt, kommer snart sannhetens øyeblikk. Enten må Kina snart igjen i gang med strengere tiltak for å «slå ned» smitten, eller så må de kanskje virkelig gi avkall på å holde smitten under kontroll. Skal Kina virkelig velge akkurat denne vinterens smittebølge, til å legge seg flate og bare la smitten skylle over befolkningen? Noen mener kanskje det, men jeg er mer skeptisk.
Manglene i helsevesenet, og den sparsommelige vaksinedekningen blant de eldste, utgjør fremdeles en viktig utfordring som før. Og se på Guangzhou, episenteret for dette utbruddet, byen skal nå bygge karantenefasiliteter med ~245,000 nye sengeplasser.
De kinesiske myndighetene slapp nylig også flere nye tiltak for å støtte boligsektoren. Bankene har nå fått enda tydeligere marsjordre om å låne mer til boligutbyggere. Noen analytikere har gått så langt som å erklære at «redningen er kommet!» og at vi står overfor et slags vendepunkt også i Kinas boligpolitikk.
Da må jeg spørre: Hva er det som gjør akkurat disse siste nye grepene så spesielle, i motsetning til den stadige strømmen med nye støttetiltak som startet i fjor? De underliggende, strukturelle ubalansene i Kinas boligsektor er fremdeles der.
Xi Jinping har i alle fall ikke endret på at «boliger er til å bo i, ikke til spekulasjon». Og det med rette: boligprisene på landsbasis er rundt 17x husholdningenes snittinntekt, samtidig som 96 prosent av urbane husholdninger eier egen bolig, mens 40 prosent (!) eier to eller flere. Med utsikter til en svakere befolkningsvekst og færre tilflyttere til urbane strøk, skal byggeaktiviteten dempes.
At myndighetene nå skal ta foten av bremsen og tråkke på gasspedalen, bruke boligsektoren til å stimulere økonomien, virker derfor rart. For meg handler dette om å begrense nedsiderisiko og å stagge den kraftige nedturen. Store utsatte tilbakebetalinger på boligutbyggernes yuan-obligasjoner, skal snart betales over nyttår.
Norges Banks forventningsundersøkelse viste at forventningene til inflasjonen steg ytterligere i Q3. For partene i arbeidslivet hadde også forventningene til høyere lønn tiltatt, men ikke i like stor grad, og de holder seg fremdeles en god del lavere enn forventningene til prisstigningen. Om noe så forteller det at nedgang i reallønnen og innskrumpet kjøpekraft fremdeles ligger inne.
Samtidig er den faktiske prisveksten fremdeles veldig høyt, og de stadig stigende forventningene til fremtidig inflasjon, gjør det også viktig for sentralbanken å fortsette med rentehevingene (om enn med en litt saktere takt enn før) og holde den innstrammende pengepolitikken.
Om litt rapporteres også nasjonalregnskapet for tredje kvartal. Vi venter at veksten i fastlands-BNP sakker litt av i tredjekvartal til 0.3 prosent k/k. Selv om konsumveksten fremdeles er solid, er det ventet en avdemping i investeringene og nettoeksporten.
Omslaget i amerikansk boligsektor er tydelig. Gårsdagens nøkkeltall ble enda hakket svakere enn ventet, med nedgang både i byggetillatelser og nye igangsettinger. Etter en kraftig oppgang siden pandemiens utbrudd, har nivåene kommet godt ned igjen. De stigende rentene i USA har nok hatt en effekt på sektoren, og senere i dag er omsetningen også i bruktboligmarkedet ventet å ha falt ytterligere i oktober. Arbeidsmarkedet derimot holder seg fremdeles stramt, med lave ukentlige førstegangssøkere på ledighetstrygd.
Markedsbevegelsene etter gårsdagens haukete tone fra de regionale Fed-sjefene var små. De lange rentene i USA kommet seg litt opp igjen til 3.75 prosent – altså samme nivå som onsdag, men børsene hadde en mer flat utvikling. Oljeprisen Brent, som tikket ned mot 90 dollar fatet, ser ikke ut til å vente noe oppdemmet etterspørselsboom fra Kinas gjenåpning enda. Kronen svekket seg videre, EURNOK steg fra 10,40 til nærmere 10,50 i skrivende stund. Etter at det natt til i dag ble klart at til og med også Japan har fått høyere enn ventet inflasjon (kjerneinflasjonen ble 2,5 prosent), er det fremdeles ingen tegn til at den japanske sentralbanken skal lette på den ultraekspansive pengepolitikken sin.
Mens representanter for den amerikanske sentralbanken i går fortsatte å gjøre sitt beste for å snakke opp renteutsiktene la i tillegg utviklingen i oljeprisen, blandete selskapsoppdateringer samt fortsatte stramme bolig- og arbeidsmarkeder en demper på indeksene. Dow endte likevel uendret, mens S&P500 og Nasdag ved stengetid var ned henholdsvis 0.3% og 0.4%. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt tilbake til 79-84% av gjennomsnittet for de siste tre måneder, mens VIX-indeksen var ned igjen med 0.7% til 23.9 punkter. I rentemarkedet har avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene kommet ned med 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 3.77%. Futureskontrakten på S&P500 indikerer samtidig en åpning ned 0.1% for det amerikanske markedet ved åpning i ettermiddag.
Heller ikke i de asiatiske markedene ser risikoviljen ut til å være svært stigende inn mot helgen, men kort før stengetid i dag bidrar blant annet oppdaterte KPI-tall til at Nikkei-indeksen i Japan, tross rakettoppskytningene fra Nord-Korea, kun er ned med 0.1%. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp med inntil 0.6%. Mens vi før åpning i dag får tall for veksten i norsk BNP gjennom Q3 kommer det ellers i løpet av dagen begrenset med nøkkeltall som i vesentlig grad ser ut til ha potensial for å påvirke aksjemarkedene. Resultatrapporter fra den amerikanske detaljhandelssektoren ser imidlertid ut til å ha fått en positiv mottagelse etter børs i går kveld og vil dermed kunne bidra til noe støtte ved åpning i USA i ettermiddag.
I oljemarkedet var WTI-prisen i USA i går ned med USD 3.74 pr fat til USD 81.86 pr fat. Prisen har i morgentimene kommet opp igjen på USD 82.25 pr fat, mens Brent samtidig har falt til USD 90.24 pr fat. Det innebærer at Brent før åpning i dag ligger USD 1.49 pr fat lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går.
Regjeringen har kommunisert at de i dag i et møte med aktører fra sjømatnæringen vil komme med oppklaringer knyttet til innføringen av foreslåtte skatteendringer for sektoren. Ser vi bort fra at lakseprisene har kommet marginalt opp, samt at selskapene i mellomtiden har annonsert kvartalstall, lagt investeringsplaner på is og sendt ut permitteringsvarsler har forslaget bidratt til at de seks største børsnoterte aktørene med anlegg i Norge i dag verdsettes mellom 8-35% lavere enn de gjorde før regjeringens pressekonferanse den 28. september. I hver ende av dette intervallet ligger henholdsvis Mowi og Salmar. Etter kursfallet og etter å ha oppdatert estimatene med oppkjøpene av NTS/NRS tok vi nylig anbefalingen i Salmar opp fra Hold til Kjøp med et uendret kursmål på NOK 400 pr aksje. Salmar stengte i går på NOK 355 pr aksje. Mowi stengte i går på NOK 157.45 pr aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 180 pr aksje.
Golden Ocean er ned rundt 9% etter at selskapet onsdag la frem Q3 resultater under forventningene. Kombinasjonen av høyere kostnader og lavere oppnådde rater en estimert gjorde at EBITDA for perioden kom inn 14-15% under både våre estimater og konsensus. Oppdateringen gjorde at vi i etterkant tok estimert EBITDA for hele 2022 ned med rundt 6%. Samtidig justerte vi imidlertid også opp de tilsvarende estimatene for 2023 og 2024 etter at kontraktsdekningen inngått på nivåer over dagens marked var noe høyere enn ventet. Fremover vil kursutviklingen i første rekke kunne påvirkes av tempoet i en reaktivert kinesisk import, og mer spesifikt da av importen av råvarer fra Brasil og Australia. Flåten bør etter vårt syn være godt posisjonert for å ta sin del av volumveksten dette vil kunne gi for tørrbulksektoren. Selv inn i en lavsesong mener vi at kontraktsdekningen inn i 2023, stødige utbytter og et nytt tilbakekjøpsprogram vil løfte verdsettelsen fremover og vi beholder kjøpsanbefalingen på Golden Ocean, men med et kursmål justert fra NOK 150 til NOK 144 pr aksje. Kursen stengte i går på NOK 87.90 pr aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.