Forbauset Fed, forstyrret handel

 Fredag sa John C. Williams, sjef for NY Fed, at «vi snakker egentlig ikke om rentekutt nå» og at «vi må være klare til å stramme inn politikken dersom inflasjonsforbedringen stopper opp eller blir reversert». Atlanta Feds Raphael Bostic sa at rentekutt ikke er nært forestående, men at kuttene trolig vil komme «en gang i løpet av tredje kvartal 2024». I går fulgte Cleveland Feds Loretta Mesters opp med å si at markedenes konklusjon om at Fed planlegger en rask normalisering ikke er noe hun kjenner seg igjen i. San Francisco Feds Mary Daly trakk i samme retning, med en bekjennelse av at hun tilhører majoriteten som venter om lag tre rentekutt neste år. Chicago Feds Austan Goolsbee (som har hatt stemmerett i år) uttrykte forbauselse over den sterke markedsreaksjonen etter Fed-møtet, og mente at den kunne være et resultat av ønsketenkning.

Markedet virker ikke å ta særlig notis av Fed-representantenes budskap. Prisingen impliserer stadig en tro på at kuttene starter i mars, og at Fed-rentene innen utgangen av 2024 er halvannet prosentpoeng lavere enn i dag. For ordens skyld venter vi fem kutt i samme tidsperiode, til sammen 1,25 prosentpoeng, med start i juni. Renten på toårige amerikanske statsobligasjoner noteres nå til 4,46 prosent, atten basispunkter over bunnpunktet torsdag forrige uke. Tiåringen er på 3,94 prosent, godt i tråd med området den har vaket i siden Feds rentebeskjed onsdag kveld forrige uke.

Amerikanske børser fikk dermed ingen kalddusj, og fortsatte å stige mandag. S&P 500 og Nasdaq endte opp henholdsvis 0,5 og 0,6 prosent. I Europa gikk det tråere, med en nedgang på 0,3 prosent på hovedindeksen Stoxx 600. At tyske bedrifter uventet rapporterte om en viss svekkelse i både nåsituasjon og framtidsutsikter, via IFO-indeksen for desember måned, bidro nok til det. Den norske krona drar nytte av både bedrede rentedifferanser, oljepris og god stemning knyttet til USA. EURNOK og USDNOK er nå nede i 11,34 og 10,39, begge fem øre lavere enn mandag morgen.

En ny forstyrrelse har oppstått i verdenshandelen. Stadig flere konteinerskip og tankskip har siden fredag blitt omdirigert til den lange veien rundt Afrikas sørspiss, i stedet for å ta den vanlige veien gjennom Rødehavet og Suezkanalen. Det er en følge av den siste tids angrep på fartøy fra Houthi-opprørere i Jemen, som har oppgitt å utføre disse som støtte til Hamas.

At last av varer i både fast og flytende form må føres via lange omveier betyr forsinkelser og fordyrelse, som også kan treffe verdens forbrukere via økt inflasjon. Om denne effekten blir ubetydelig eller merkbar avhenger av hvor lenge situasjonen vedvarer, og om den eventuelt utarter. En frykt for at angrepene er støttet av Iran, og at det i så fall er et tegn på at Iran er villige til å ramme vestlige interesser også på andre områder, kan være med på å forklare at oljeprisen har steget de siste dagene. Prisen på et fat nordsjøolje kom i går videre opp, til 78,1 dollar.

Merk at utgangssituasjonen er en helt annen enn da Suezkanalen ble stengt i seks dager i 2021 som følge av at konteinerskipet Ever Given gikk på grunn. Den gang forverret kanalstengningen allerede store flaskehalser i transportsystemet. Nå er flaskehalsene historie, ettersom etterspørselen etter varer har moderert seg. Kontainerskipmarkedet har i år vært preget av betydelig overkapasitet og tilhørende lave fraktrater. Men, sistnevnte har nå fått et tydelig oppsving.