Forbruket blir nøkkelen

Omsetningen i detaljhandelen her hjemme bremser tydelig, og falt 0,9 prosent fra april til mai etter å ha falt på 1,4 prosent måneden før. Fallet skyldes dels en normalisering av forbruket etter hvert som pandemirestriksjonene har blitt løftet og vi igjen kan grensehandle og benytte oss av tjenester som lenge har vært utilgjengelig. Selv om det var en bredt basert nedgang i mai, trakk særlig dagligvareomsetningen ned. SSB melder at omsetningen i dagligvaren nå ligger noe under nivået før pandemien, noe som må sees opp mot at stadig flere reiser utenlands og at restaurantbesøkene blir stadig flere. Men den svake utviklingen er nok også påvirket av høye elektrisitetspriser og høyere renter som begynner å merkes godt i husholdningenes lommebøker. Som Kjersti skrev i fredagens morgenrapport synes vi at Norges Bank er vel optimistiske på forbruksutviklingen i lys av svak reallønnsutvikling og en betydelig renteoppgang for en høyt forgjeldet husholdningssektor med flytende boliglånsrenter. Vi tror derfor det er en risiko for at forbruket vil bremse videre fremover, noe den rekordsvak forbrukertilliten allerede er en indikasjon på.

Forbrukertilliten i USA dempes trolig ytterligere. Hvordan amerikanske forbrukere vurderer situasjonen er nok dagens høydepunkt på nøkkeltallskalenderen. Mens forbrukertilliten fra University of Michigan har stupt til rekordlave nivåer allerede, har indeksen fra Conference Board vist et langt mindre pessimistisk bilde. Det sterke arbeidsmarkedet og solid lønnsvekst har nemlig delvis veid opp for høy inflasjon og høyere renter. Men etter hvert som stadig mer av husholdningsbudsjettet går med til nødvendighetsvarer, er det rimelig å tro at også denne indeksen viser en svakere utvikling.

Stadig høyere inflasjon tvinger fram kraftigere sentralbank-lut også i Sverige. Sist ut av blant sentralbankene i juni er Riksbanken som torsdag publiserer sin rentebeslutning (for det som nå heter styringsrente og ikke lenger repo rente). Ved forrige møte i april gjorde Riksbanken tidenes kuvending, hevet styringsrenten og løftet rentebanen med opp mot 140 basispunkter. Siden da har inflasjonen fortsatt å overraske på oppsiden både i april og i mai. Likheten med Riksbankens alternativ-scenario fra april er slående, hvori sentralbanken så for seg at styringsrenten måtte settes opp til 1,3 i fjerde kvartal i år for å bremse en noe mer varig inflasjonsoppgang. Høyere inflasjon i Sverige skyldes ikke bare energipriser og andre importerte varer, men også en tydelig oppgang i tjenesteprisene. Markedet har lenge forventet at Riksbanken er ventet å reagere, og har delvis beveget seg i takt med prisingen av andre sentralbanker. For øyeblikket er markedet nær å prise inn 50 basispunkters heving på hvert av de tre gjenstående rentemøtene i år, og en rentetopp nær 3,2 prosent i 2024. Vi tror Riksbanken trapper ned tempoet etter hvert, men at styringsrenten når 1,25 innen utgangen av året. Les gjerne mer i Oddmunds forhåndsomtale.

Oljeprisen stiger videre, tross planer om pristak. Etter at oljeprisen handlet ned mot 107 dollar fatet i forrige uke, har prisen steget med nesten 10 dollar. Økt resesjonsfrykt bidrar på den ene siden til utsikter til svakere etterspørsel. Dessuten kan man lett få inntrykk av at G7-landenes planer om å introdusere et pristak på russisk olje også er en negativ faktor for oljeprisen. Men planen er også et tydelig tegn på hva landene er villig til å gjøre for å håndtere energikrisen og dermed støtte opp under etterspørselen. Samtidig bidrar politiske uroligheter i både Ecuador og Libya til at produksjonen herfra kan dempes fremover.

Den mest akutte fasen av markedsuroen virker å være over for denne gang. Rentene har falt tilbake de siste ukene, og aksjemarkedene har hentet inn deler av fallet tidligere i måneden. Men noen faktorer er verdt å ha i bakhodet. Det betydelige aksjefallet bidrar til at mange forvaltere er nødt til å kjøpe aksjer mot kvartalsslutt for å rebalansere porteføljene. Samtidige har mange obligasjonsinvestorer sett verdiene falle betydelig så langt i år, og uten sentralbankenes støttekjøp har omsetning og likviditet forverret seg betydelig. I enkelte markeder er derfor situasjonen avventende. Et tegn på at ting ikke er helt som de skal, var gårsdagens auksjon av amerikansk statsgjeld, der etterspørselen var svært svak og renten ble betydelig høyere enn indikert ved auksjonens start.