Forbruket holder veksten oppe i USA

Gårsdagens tall for detaljomsetningen i oktober var sterke, og understreker inntrykket om at forbruket holder seg oppe tross høy inflasjon, fallende reallønninger og høyere renter. Detaljomsetningen steg med 1,3 prosent fra september til oktober, med solid vekst i de fleste varegrupper og ikke bare fra økte bensinpriser og biler slik det var ventet på forhånd. Så skal man legge til at dette er verditall, og at høyere priser i seg selv løfter omsetningen, men med en sterk start på fjerde kvartal ligger det uansett an til at husholdningenes sparemidler fra pandemien skal bidra til solid forbruksvekst også i fjerde kvartal.

Da går det svakere i amerikansk industri, for ikke å si boligmarkedet. Produksjonen i industrien steg med kun 0,1 prosent fra september til oktober, samtidig som veksten i september ble revidert ned. Det er særlig blant konsumvarer at produksjonen er svak, og siden flaskehalsene er i ferd med å løses opp, er det nok et tegn på forventninger om svakere konsumvekst fremover. Utsiktene forblir dermed moderate, selv om industritilliten i staten New York klatret betydelig nå i november, er dagens tall fra industribedriftene i Philadelphia ventet å fortsatt peke i retning fallende aktivitet. Et område av økonomen som allerede er i resesjon, er boligmarkedet, hvor høyere renter har bidratt til en solid nedgang i boliginvesteringene i år, og i senere tid også i boligprisene. Ikke så overraskende da at tilliten blant boligbyggerne blir stadig svakere, slik gårsdagens NAHB-tall viste. Trolig vil dagens tall for både igangsetting og byggetillatelser vise ytterligere fall i oktober.

Britisk inflasjon til ny 40-års topp, flere rentehevinger i vente. Samlet inflasjon steg fra 10,1 prosent i september til 11,1 prosent i oktober. Oppgangen skyldes særlig at regjeringens tak på husholdningenes gass- og elektrisitetsutgifter ble løftet med 25 prosent denne måneden. Høyere energipriser til tross, dette taket demper fortsatt inflasjonen. Hadde det ikke vært for dette taket, hadde inflasjonen vært hele 13,8 prosent. Andre utviklingstrekk i prisutviklingen er gjenkjennelige fra andre land. Prisveksten på varer er på vei ned i takt med gradvis mindre problematiske globale flaskehalser, og undersøkelser tyder på at aktørene forventer at prisveksten faller ytterligere fremover. Samtidig holder arbeidsmarkedet seg sterkt, og bidrar til at prisveksten på tjenester fortsetter å stige. Foreløpig ligger det dermed an til at det innenlandske prispresset vedvarer, og vi tror dermed Bank of England vil fortsette å heve rentene fremover til tross for at økonomien er på vei inn i resesjon.

Vanskelig balansegang for ny britisk statsminister. I dag legger finansminister Hunt fram sitt budsjett for neste år, etter all viraken i kjølvannet av det forrige budsjettet som ledet til at både daværende statsminister Truss og finansminister Kwarteng trakk seg. Budsjettet må balansere hensynet til en økonomi som er på vei inn i resesjon og som Bank of England spår vil se fall i aktiviteten i nesten to år, mot hensynet til finansmarkedene som frykter en utvikling i statsfinansene som ikke er bærekraftig. Ryktene tilsier en innstramming på om lag 1,9 prosent av BNP, så gjenstår det å se om tiltakene skyves noe ut i tid for ikke å forsterke nedturen i økonomien for mye.

Rentene har falt etter at de amerikanske inflasjonstallene for oktober kom inn lavere enn forventet i forrige uke, og rentefallet fortsatte i går. Mens 10-års amerikansk statsrente falt 5 basisipunkter til 3,72 prosent, var fallet i tilsvarende europeiske renter +/-10 basispunkter. Her hjemme faller også de korte rentene, og markedets forventning til rentetoppen til Norges Bank er nå 3,09 prosent, nesten 20 basispunkter lavere enn for en uke siden. Rentefall til tross, det ble en svak dag i aksjemarkedene, med nedgang i de fleste indekser.

Vi skal ikke langt tilbake i tid før Norges Banks forventningsundersøkelse var for spesielt interesserte og sjelden ga markedsutslag. Men i dagens situasjon med stadig høyere inflasjon, vil mange følge nøye med på utviklingen i både lønns- og inflasjonsforventninger, særlig blant partene i arbeidslivet. Inflasjonen har vært høyere enn Norges Bank la til grunn i september og sentralbanken har trappet ned rentehevingstakten, men kan måtte tåle å se at forventningene inn mot neste års lønnsoppgjør skrus til noen hakk.