DNB Markets morgenrapport 14. august:

Forbruket i Kina svakere enn ventet

Dette var tredje måned på rad at forbrukstallene skuffet.

MINDRE FORBRUK: Mennesker på et shoppingsenter i Beijing i natt norsk tid. Foto: NTB scanpix
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 14. aug. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Knut A. Magnussen: 

Det gjaldt spesielt detaljomsetningen som viste et fall på 1,1 prosent fra juli i fjor til juli i år, mens det var ventet uendret forbruk. Dette var tredje måned på rad at forbrukstallene skuffet. Den svake utviklingen i konsumet kan tyde på at forbrukerne fortsatt er forsiktige, selv om smitten er under kontroll i landet.

Industriproduksjon steg med 4,8 prosent i samme periode, mens det var anslått en oppgang på 5,1 prosent. Investeringene i urbane strøk viste et fall på 1,6 prosent, i tråd med forventningene. Det kinesiske aksjemarkedet falt etter at tallene ble kjent.

Surere stemning

Det var en noe surere stemning både i markedene i Europa og i USA i går. Børsfallet som riktig nok var beskjedent, med S&P500 ned 0,2 prosent og Stoxx600 ned 0,6 prosent, speiler nok at investorene føler seg mer usikre på om amerikanske politikere greier å bli enige om en ny finanspolitisk pakke. I tillegg kan usikkerhet om utfallet av morgendagens møte mellom USA og Kina om fase 1-avtalen mellom de to landene også ha bidratt negativt.

Bedret arbeidsmarket tross økt smitte

I USA øker førstegangssøkende til ledighetstrygd fortsatt, men forrige uke var oppgangen «kun» 963 000 personer. Det innebar en nedgang på 223 000 fra uken før, til det klart laveste etter at krisen startet. Den registrerte ledigheten sank videre, og er kommet ned i 10,6 prosent. Det er dermed tydelig at arbeidsmarkedet fortsetter å bedre seg, til tross for økt smitte i sommer. I dag kommer det et knippe interessante tall fra USA. Viktigst er detaljomsetningen for juli, som ventes å stige mye mindre enn i juni. Industriproduksjonen for juli slippes også i dag, og her ventes det fortsatt relativt god vekst. I tillegg kommer foreløpig forbrukertillit for august. 

De lange rentene

De lange rentene i USA er trukket relativt markert opp den siste uken. 10-års statsrente lå forrige torsdag på 0,50 prosent, som var det laveste siden 9. mars. Nå er renten kommet opp i 0,72 prosent. Oppgangen har kommet i en uke med flere positive nyheter, som har løftet aksjemarkedene videre. Smittetallene i USA har avtatt noe, inflasjonen har trukket klart opp og Russland har startet vaksinering, noe som kan peke i retning av at også andre land nærmer seg å utvikle vaksiner. I går var det en auksjon av 30-åringen i USA med svak etterspørsel. Fed forsetter sine kjøp av statsobligasjoner, og har tydelig kommunisert at styringsrenten vil bli liggende lavt i lang tid. Det tilsier antakelig begrenset oppside for de lange rentene fremover.

Høyeste siden 5. mars

Brent-prisen steg onsdag til 45,4 dollar fatet, som er den høyeste noteringen siden 5. mars. Tross denne oppgangen er prisutsiktene svekket hvis vi skal tro IEAs siste rapport som kom i går. Organisasjonen justerte ned sitt anslag for global oljeetterspørsel for første gang siden april. IEA ser svakere utvikling i luftfart og veitransport. Samtidig rapporterer organisasjonen om økt produksjon i juli, siden Saudi-Arabia avsluttet sine frivillige kutt og USA økte sin produksjon. I dag handles Brent marginalt i overkant av 45 dollar fatet.   

Styrket norsk krone

Den norske kronen har vist tegn til å styrke seg i det siste. Tendensen har fortsatt det siste døgnet og i dag handles EURNOK så vidt under 10,50. Mot dollar har kronen gått enda mer og USDNOK handles i dag under 8,90. Det kan være flere faktorer bak styrkingen. Høyere oljepris og en relativt god stemning i de globale aksjemarkedene kan ha medvirket, selv om børsene har falt litt tilbake det siste døgnet. Gode tall for norsk økonomi over sommeren, som bygger opp under Norges Banks mer haukaktige rentebane fra juni, kan også gi ha gitt større interesse for kronen.

Utvidet permitteringsordning

Her hjemme varslet regjeringen i går en utvidelse av permitteringsordningen. Fra 1. november til 30. juni neste år blir det anledning til å permittere arbeidstakere i 52 uker. En tilsvarende utvidelse ble foretatt under finanskrisen, og hensikten er å begrense oppsigelser i næringer som er hardt rammet og hindre økt arbeidsledighet. Ulempen er at langvarig permittering også kan bli brukt i de tilfeller der det er lite sannsynlig at arbeidstaker vil komme tilbake i jobb. For å hindre det, vil fra årsskiftet arbeidsgiver måtte betale lønn i fem dager før en ny permitteringsperiode begynner for dem som allerede har vært permittert 30 uker eller mer.