Lesetid
6 min lesetid
Publisert
09. sep. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 9. september:
Forbruksfall i Norge
Norske forbrukene ser ut til å reagere på kalddusjen fra skyhøy inflasjon og raskt økende renter.
Norske forbrukerne ser ut til å reagere på kalddusjen fra skyhøy inflasjon og raskt økende renter. Fastlands-BNP falt med 0,3 prosent fra juni til juli, i stor grad på grunn av et 1,6 prosents fall i husholdningenes forbruk. Det var særlig vareforbruket som sviktet, men også forbruket av tjenester falt. Den økonomiske utviklingen har de siste månedene vært svakere enn Norges Bank anslo i sin junirapport. Det støtter vår forventning om at rentetoppen nås allerede ved utgangen av året, på 2,75 prosent, langt under markedsforventningene som antyder en topp på 3,5 prosent. Merk at det langt fra er åpenbart at Norges Bank, som nå er i sluttspurten på sitt prognosearbeid, deler våre vurderinger på nåværende tidspunkt.
ECB hevet, slik både vi og markedene hadde forventet, styringsrentene sine med hele 75 basispunkter i går. «Dette store steget framskynder overgangen fra dagens svært stimulerende rentenivå mot det nivået som skal sikre at inflasjonen returnerer til ECBs mål», var setning nummer to i pressemeldingen. Nå er innskuddsrenta i ECB 0,75 prosent, og ECB forventer å øke rentene videre i løpet av «the next several meetings». Det betyr hevinger «på mer enn to, men mindre enn fem» av de kommende møtene (der septembermøtet er inkludert), utdypet Lagarde på pressekonferansen. Hun vet ikke hvor rentene til slutt vil ende opp, men er helt trygg på én ting: De er i øyeblikket «langt unna der de bør være». «Jo lenger unna rentetoppen vi er, jo større steg vil vi være beredt til å ta», sa Lagarde, samtidig som hun benektet at 75 basispunkter er «en norm».
Beslutningen om det historisk store rentehoppet var, noe overraskende, enstemmig. Kanskje skyldes dette forhandlinger mellom duene og haukene i renterådet. Vilkårene på TLTRO-lånene som ble gitt til bankene i 2020-2021, med renter helt nede på -1 prosent, blir nemlig ikke endret. Med en innskuddsrente på 0,75 prosent blir dette en gunstig affære for bankene, som gjør at de neppe vil innfri lånene før tiden. Resultatet er at sentralbankens enorme balanse holder seg oppe.
ECB maler et langt dystrere bilde for økonomien enn ved forrige korsvei i juni, som følge av energikrisen. Inflasjonsanslagene er jekket betraktelig opp, med 1,3 prosentpoeng til 8,1 prosent for 2022, og med to prosentpoeng til 5,5 prosent i 2023. Økonomien er ventet å stagnere i vinter. BNP-anslaget for 2023 er nedjustert med 1,2 prosentpoeng til 0,9 prosent.
Vi venter imidlertid et enda dystrere bilde enn dette, nærmere bestemt høyere inflasjon (også uten energipriser) samt en markert nedtur i BNP i de neste to kvartalene. Da kan det bli vanskelig å opprettholde den tøffe linjen sentralbanken nå planlegger, særlig med tanke på at ECB ønsker å unngå turbulens i kredittmarkedene. Vi holder så langt en knapp på at de etter nok et stort rentehopp på neste møte i oktober (fortrinnsvis 50 basispunkter, men en betydelig risiko for 75) tar en pause mens energikrisen herjer. Deretter må renta videre opp til minst 1,75 prosent, mener vi.
Rentene på tiårige statsobligasjoner i de største landene i eurosonen har trukket opp i kjølvannet av ECBs beskjed, med 10–14 basispunkter. EURUSD har steget til 1,0066 i skrivende stund, 0,8 prosent høyere enn i går morges. EURNOK har steget to øre til 10,02, mens USDNOK er ned seks øre til 9,96. Det ble nok en dag med børsoppgang, og oppgangen fortsetter i Asia i dag.
I dag får vi nok en viktig brikke i puslespillet fram mot renteannonseringen 22. september: Inflasjonstall for august måned. Vi venter, i likhet med konsensus, at prisveksten utenom energivarer (KPI-JAE) stiger ytterligere, med tre tideler, til 4,8 prosent. Vi tror prisveksten totalt kan stige med fire tideler til 7,2 prosent, som følge av en kraftig oppgang i elektrisitetsprisene.
I USA holder arbeidsmarkedet seg godt og varmt, til tross for Feds iherdige forsøk på å kjøle det ned. Forrige uke falt antall søkere til 222 000, det laveste tallet siden i mai. Da er det ikke rart at sentralbanksjef Powell på en konferanse i går gjentok sitt budskap fra Jackson Hole-konferansen for noen uker siden: «Vi er nødt til å handle nå, sterkt og raskt, slik vi har gjort». Det bidrar til å styrke markedsaktørenes tro på at Fed vil levere nok en heving på 75 prosentpoeng den 21. september.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Investorene i det amerikanske aksjemarkedet så i går ikke ut til å la seg vippe av pinnen verken av Fed-sjef Powells gjentatte budskap om inflasjonsbekjempelse som første prioritet eller av den europeiske renteøkningen. Stabile renter, støtte fra oljeprisen og noe mindre bekymring for teknologisektoren bidro til at indeksene kunne stenge over utgangspunktet. Dow og Nasdaq endte opp 0.6 %, mens S&P500 steg 0.7 %. VIX-indeksen var samtidig ned ytterligere 4.2 % til 23.6 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 84-103% av gjennomsnittet for de siste tre månedene. Etter å ha steget til over 3.35 % tidligere i uken falt avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i går med 1 basispunkt til 3.29 %. Renten er i morgentimene i dag uendret. Futureskontraktene på de viktigste indeksene i USA peker samtidig mot en positiv åpning på rundt 0.4 % senere i ettermiddag.
Prisutviklingen vil få oppmerksomhet også i dag. De norske KPI-tallene legges fram før åpning i dag og er ventet å vise en prisvekst for august på 7 % år/år. I Asia er det allerede tidligere i dag lagt fram kinesiske KPI- og PPI-tall som viste en vekst på henholdsvis 2.5 % og 2.3 % gjennom august. De viktigste kinesiske indeksene er opp med inntil 2.9 %. Her kan det spille en rolle at enkelte investorer ønsker å stenge eksponeringen før langhelgen. De kinesiske børsene vil være stengt på mandag. I Japan ser vi at drahjelpen fra det amerikanske markedet og signaler om tiltak i valutamarkedet kort før stengetid har bidratt til å løfte Nikkei med 0.5 %. Energisituasjonen i Europa og håndteringen av denne vil også i dag sørge for en jevn strøm av nyheter ut i markedene. Blant annet har EU innkalt energiministerne i medlemslandene til et ekstraordinært møte i dag for å diskutere, og muligens beslutte, tiltak for å lette situasjonen i strømmarkedet. Investorer på utkikk etter mulige signaler om en kommende resesjon vil også holde et øye med oppdateringen av de amerikanske engroslagrene ved utgangen av juli. Bekymringen er at mer tilbakeholdne kunder vil kunne gi en rask økning i beholdningene og at redusert behov for påfyll deretter vil kunne forplante seg tilsvarende hurtig bakover i verdikjedene.
I et volatilt olje- og gassmarked preget av blant annet russiske og europeiske utspill direkte og indirekte relatert til krigen i Ukraina ser det likevel fortsatt ut som det underliggende prisdrivende temaet er de globale etterspørselsforventningene. På tross av gårsdagens bekreftelse av økte amerikanske råolje- og produktbeholdninger steg imidlertid WTI-prisen i USA med USD 1.29 pr. fat til USD 83.20 pr. fat. WTI har i morgentimene i dag kommet videre opp på USD 84.06 pr. fat, mens Brent samtidig ligger på USD 89.94 pr. fat. Det innebærer at Brent før åpning i dag ligger USD 0.51 pr. fat høyere enn ved stengetid i det norske markedet i går.
Aksjene i olje- og gassektoren har tidvis svingt mer enn vanlig denne uken. Med utgangspunkt i at dagens gasspriser ikke kan forventes å være langsiktig økonomisk bærekraftig kan det være en viss politisk risiko forbundet med en eventuell investering i aksjene. Denne risikoen mener vi imidlertid er begrenset. For det første er EU interessert i å holde tilbudet fra norsk sokkel oppe, eventuelt øke det, og de har i tillegg svært begrensede muligheter til i stor grad å påvirke gassproduksjonen, og for det andre er den norske skattebelastningen ved en marginalsats på 78 % og også statens direkte hel -og deleierskap allerede såpass høy at det er begrenset hvor mye større andel som kan tas ut via ekstra skatteøkninger. Av de tre aktørene vi følger med aktivitet på norsk sokkel og basert på antall fat oljeekvivalenter pr. dag har Equinor den høyeste gassandelen med nesten 35 % av samlet produksjon. Vår Energi og Aker BP har tilsvarende andeler gass på henholdsvis like over 25 % og 10 %. Equinor stengte i går på NOK 354.10 pr. aksje og her har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 525 pr. aksje. Aker BP stengte på NOK 337.70 pr. aksje, mens Vår Energi endte på NOK 38.64 pr. aksje. Vi har kjøpsanbefalinger også på begge disse med et kursmål på NOK 460 pr. aksje for Aker BP og på NOK 58 pr. aksje for Vår Energi. For alle tre vil nyheter fra dagens ministermøte i EU eventuelt kunne gi bevegelser i kursene.