DNB Markets morgenrapport 28. mai:
I går kom det gode indikatorer for amerikansk økonomi.
I går kom det gode indikatorer for amerikansk økonomi. Samleindikatoren for nye ordre av varige goder (foruten forsvarsgoder og transport) steg med 3 prosent i april. Dette var høyere vekst enn ventet. Tallene viser også at månedsveksten for nye ordre av «kjerne kapitalvarer» (inkluderer bl.a. produksjonsutstyr ed lengre varighet) ikke har vært høyere på åtte måneder. Dette tyder på at amerikanske bedrifter fortsetter å skalere opp produksjonen, på tross av at industrien var første sektor til å hente seg inn igjen under pandemien. Dette tyder på fortsatt betydelig oppside for amerikansk realøkonomi.
Arbeidsmarkedet fortsetter også å styrke seg. Forrige uke var det færre nye som søkte ledighetstrygd og færre som fortsatte å søke; igjen bedre enn forventningene. Nedgangen i søknader om ledighetstrygd bør dempe frykten for at bedringen i det amerikanske arbeidsmarkedet har tapt momentum. Det er også godt nytt for utviklingen av realøkonomien.
Godt nytt er ikke godt nytt for alle. De sterke økonomiske tallene var medvirkende til oppgangen i lange renter midt på dagen i går. I skrivende stund har økningen vært på ca. 4bp. Sammen med nyheter om et mer ekspansivt budsjett og Yellens forventninger om litt høyere inflasjon ut året, øker bekymringen i obligasjonsmarkedet for Feds neste trekk. Europeiske lange renter steg også, etter nedgang i en ukes tid, sannsynligvis påvirket av signaler fra USA og Storbritannia. Aksjemarkedene reagerte imidlertid mer positivt på nøkkeltallene. I tråd med sedvanlig reaksjon på positive realøkonomiske tall var det en vridning mot verdiaksjer. Dow Jones steg mest (+0,41%), mens Nasdaq endte omtrent flatt. I Europa steg flere børser. OMX i Stockholm (+0,78%) og Oslo børs (+0,84%) spesielt sterke dager.
Det ulmer riktignok noen svakheter for realøkonomien i horisonten. I går rapporterte Kansas Fed at deres industriindeks falt fra 31 til 26 i mai. Dette er første nedgang i indeksen siden november. Verdien på 26 er riktignok ikke lav, men indikerer at det nå er noen faktorer som begynner å stritte litt mer imot. Hovedproblemet er leveransetider og høyere råvarepriser. Mye av problemet skyldes økende grad av logistikkproblemer og flaskehalser i mange globale verdikjeder. Vi ser også at ordrebeholdningen øker, som også kan skyldes disse problemene. Dette er faktorer som kan bidra til å begrense potensialet for global vekst, særlig da mange av flaskehalsene ventes å vedvare i 6-12 måneder ifølge spørreundersøkelsen til Kansas Fed.
Gjør inflasjonsfrykten oss blind for andre risikokilder? BlackRock oppdaterte forrige uke sin geopolitiske risikoindikator. Denne måler markedsoppmerksomheten viet til forskjellige risikofaktorer. Indikatoren viser at oppmerksomheten rundt geopolitisk risiko er på sitt laveste på fire år, da nærmest all oppmerksomhet er viet til inflasjons- og gjeninnhentingsrisiko. BlackRock mener at for liten oppmerksomhet om geopolitisk risiko kan gi store markedsutslag om/når denne type risiko blir mer fremtredende.
BlackRock mener risikoen for større regionalisering og teknologisk «de-coupling» er høy, og derfor ikke prises riktig i finansmarkedene. Det er definitivt viktig å følge med på det geopolitiske bildet fremover, også for den som ellers har mye av sin oppmerksomhet mot realøkonomien. Samtidig, er det vanskelig å vit til hvilken grad det skal tas høyde for.
Kollega Kelly Chen skrev nylig om at fullkommen teknologisk «de-coupling» innen produksjon av halvledere foreløpig virker usannsynlig på grunn av svært høye kostnader. Andre faktorer kan imidlertid indikere noe økt risiko. For eksempel er det fortsatt vesentlige diplomatiske hinder mellom USA og Kina. Senest denne uken har det kommet indikasjoner på at handelsforhandlinger kanskje kan påbegynne, men ifølge rapporter er spenningene fortsatt store. Det har også vært indikasjoner på større distanse mellom Kina og Europa i det siste. EU skrinla nylig en ambisiøs plan med Kina som skulle senke barrierene for investering. Dette skyldes økt diplomatisk spenning. Altså kan det være noen indikasjoner på økt regionalisering, som på sikt kan ha store implikasjoner for den globale økonomien.
Tilfredsstillende ordreinngang, færre ledige, støtte i oljeprisene, en positiv tolkning av strammere renter, forventninger om et ekspansivt budsjett og oppjustert guiding fra enkeltselskaper ga en god stemning ved åpningen av det amerikanske aksjemarkedet i går. Entusiasmen var imidlertid kortvarig og etter en utflating endte Dow opp 0.4 %, S&P500 opp 0.2 % og Nasdaq uendret. Volumet på de tre hovedindeksene steg til 136-204% av gjennomsnittet for de siste tre måneder, mens en ytterligere nedgang på 3.6 % til 16.7 punkter for VIX-indeksen reflekterte økende risikovilje. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner har igjen passert 1.6%-nivået og ligger i morgentimene i dag på 1.62 %, opp 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
De asiatiske markedene trekker opp i dag og i Japan bidrar blant annet en sterkere USD-kurs til å løfte Nikkei med 2.1 % inn mot helgen. De viktigste kinesiske indeksene stiger samtidig inntil 0.2 %. Mens vi i Norden i dag kan få oppmerksomhet på utviklingen i norske og svenske detaljhandelstall for april, og norske ledighetstall for mai, vil nok interessen i de øvrige internasjonale markeder utover formiddagen være rettet mot europeiske tillitsmålinger og KPI-tall. Tidlig i ettermiddag får vi så tall for inntekt og forbruk i amerikanske husholdninger, samt ikke minst kjerneprisindeksen for april. Sistnevnte kommer kl. 14.30 norsk tid og vil kunne påvirke både tilliten til sentralbankens forståelse av begrepet «midlertidige» og markedets forventninger til hvordan de vil agere fremover. Aksjemarkedene i London og New York vil være stengt på mandag.
Bedre generelle vekstutsikter styrket i går etterspørselsforventningene i oljemarkedet. I forbindelse med oljeprisen trumfet dette dermed både utviklingen i USD-kursen og mulighetene for økt iranske eksport. WTI-prisen i USA var i går opp med USD 0.69 pr. fat til USD 66.85 pr. fat og har i morgentimene i dag steget ytterligere til USD 67.16 pr. fat. Brent-prisen ligger i morgentimene på USD 69.72 pr. fat, hvilket er opp USD 1.04 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Risikoen med investeringer i bioteknologiselskaper har blitt godt illustrert denne uken. Etter en oppgang på rundt 10 % på tirsdag har Nordic Nanovector de to siste dagene falt ned igjen med 18 % og endte i går på NOK 25.50 pr. aksje. Siden de ga forrige oppdatering i midten av februar har selskapet fått ytterligere ti pasienter innrullert i sin løpende kreftstudie. Det betyr at 83 pasienter nå er inkludert i studien. For å komme i mål med konklusjonene av studien innen utgangen av året bør de ha 120 pasienter inkludert innen utgangen av Q3. Vi venter fortsatt at de kommer i mål og gjentar en kjøpsanbefaling, men har tatt kursmålet ned fra NOK 40 til NOK 36 pr. aksje.
Svinger gjør også jernmalmprisene. Den siste uken er spotprisen ned USD 23 pr. tonn til USD 185 pr. tonn. Justerer vi i tillegg for valutakursendringene i samme periode ville salg på disse prisene for Rana Gruber gi en løpende 12-måneders EPS på NOK 31.8, tilsvarende en P/E på 2.2x. Selskapet selger imidlertid ikke produksjonen på spotpriser og ser vi på futuresprisene for levering i slutten av 2023 ligger disse nå på USD 97 pr. tonn, hvilket gir en P/E på like under 9x basert på gårsdagens sluttkurs på NOK 71.50 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 110 pr. aksje, men venter at aksjen også fremover vil være volatil og basert på den kortsiktige prisutviklingen.