DNB Markets morgenrapport 28 juli:
Blikket er rettet mot hva som skal erstatte ekstrautbelingene til arbeidsledige amerikanere som følge av koronaviruset.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen:
Ekstrautbetalingene til arbeidsledige under CARES-Act, som er på 600 dollar i uken, utgår denne uken. Blikket er nå rettet mot hva som vil erstatte disse tiltakene. Republikanerne la i natt frem flere detaljer knyttet til forslaget om en ny finanspolitisk støttepakke på 1 000 milliarder dollar i Senatet. Forslaget vil redusere utbetalingenes størrelse og forlenge de med kun inntil 2 måneder, men sikre inntil 70 prosent av inntektene etter dette. Grunnen til denne nedskaleringen er bekymring for at de 600 dollarene har skapt skjeve insentiver slik at det for enkelte har vært mer gunstig å gå ledig.
Demokratene på sin side hadde allerede i mai foreslått en utvidelse av støttepakken med 3 500 milliarder dollar i representantenes hus, som blant annet forlenger de eksisterende utbetalingene til januar 2021. Avstanden mellom demokratene og republikanerne er dermed nokså store, og forhandlingene er nå i gang på alvor. Det er mindre enn 100 dager igjen til presidentvalget og det vil være naturlig at disse forhandlingene vil ta litt tid, og oppta nyhetsbildet.
I denne sammenhengen kan vi minnes Powell sine uttalelser seg forrige uke som advarte mot risikoen ved å trekke tilbake støtten for rask.
«The economy is just now beginning to recover. It’s a critical phase and … support would be well-placed at this time».
Sånn sett er det gode grunner til å tro at partene vil komme til enighet før CARES-act utgår, slik at det faktisk vil være noe på plass. Uavhengig av hvor denne nye støttepakken nå lander mellom 1 000 og 3 500 milliarder dollar, er det ingen tvil om at den må gjeldsfinansieres, og at den amerikanske statsgjeldsbeholdningen vil øke ytterligere med betydelige summer.
The economy is just now beginning to recover. It’s a critical phase.
Markedet tester stadig svakere dollar og en rekordhøy gullpris. Den kraftige svekkelsen i dollaren kan knyttes opp mot nedgangen i realrentene i USA. Når gjenåpningen er satt på pause eller reversert, kan man stille spørsmålet om statene unngår en slags «W-formet» gjeninnhenting.
Dette kan ha bidratt til å trekke ned dollaren og gullprisen opp. Det er ikke urimelig å søke mot trygge havner som gull. Den rekordhøye gullprisen, som øker samtidig og i takt med aksjeprisene, skaper et litt ubehagelig bakteppe for oppgangen i børsene den siste tiden. I tillegg mener jeg at det er bekymringsfullt når den eskalerende retorikken mellom USA og Kina også har gitt utslag i konkrete tiltak på ganske uforutsigbar måte.
Flere land i Europa gjeninnfører nå tiltak når situasjonen for smitte forverres, men mye gjøres tilsynelatende nå for å unngå en ny total nedstengning. Særlig er det knyttet til reise mellom landene og områder med økt smittespredning. Flere land innfører nå karantene for innreisende fra Spania.
I går fikk vi to datapunkter i USA og Tyskland, som støttet opp under bedringen i industri-PMIene fra forrige uke. Den tyske Ifo-bedriftstillitsindeksen økte mer enn forventet. Særlig var det underindeksen for framtidsforventningene som økte mye i juni og dro opp samleindeksen, men også tillitsindikatoren for den nåværende situasjonen økte vesentlig.
Dette støtter opp under tolkningen av en robust rekyl for industrien i Tyskland. I USA økte ordrene for varige varer litt mer enn forventet i juni, opp 7,3 prosent m/m etter en oppgang på 15,1 prosent i mai.
I Kina har tilbudssiden og produksjonen av industrivarer, vært den delen av økonomien som bedret seg først etter at nedstengningen ble løftet i februar. I går rapporterte kinesisk statistisk sentralbyrå om at også fortjenesten i industrien økte nå i juni, opp hele 11,5 prosent fra i fjor og opp fra økningen på 6 prosent år over år i mai. De statseide selskapene trekker ned profitabiliteten i sum, men det er å forvente. De har påtatt seg oppgaven å støtte opp under sysselsettingen.
Om litt får vi noen flere indikatorer for forbrukerne. Vi tror at den norske detaljhandelen i juni vil bli litt svakere enn mai. Etter to måneder med robust økning, vil det være naturlig med en avdemping. Fra USA vil det være av interesse å følge forbrukertilliten for juli. Reverseringen av «lockdown» i USA vil kunne slå inn i denne statistikken, og konsensus forventer nå en liten nedgang.