Første salve avfyrt i handelskrigen

Varer fra Mexico og Canada, to av USAs viktigste handelspartnere, er pålagt en tollsats på 25 prosent, med effekt fra i morgen. Canadiske energivarer (som inkluderer elektrisitet og olje) har fått unntak, og pålegges «kun» en tollsats på 10 prosent, fordi Trump ønsker å dempe prisutslaget på bensin og oppvarming. Kinesiske varer er pålagt en tollsats på 10 prosent, utover de satsene som allerede gjaldt. Begrunnelsen er at landenes manglende grensekontroll gir innstrømning av illegale innvandrere og narkotika til USA, samt at Trump ønsker å krympe handelsunderskuddet med landene.

Tollsatsene skal økes videre dersom de rammede landene gjengjelder. Det har ikke stoppet responsen. Canada innfører en 25 prosent tollsats på amerikanske varer opp til 106 milliarder dollar. Også Mexico og Kina varsler gjengjeldelse.

EU, USAs største importkilde, er trolig neste mål. Fredag sa Trump at han «absolutt» vil innføre tollsatser mot EU, og at han planlegger «noe betydelig». I natt la han til at dette «definitivt vil skje», En talsperson for EU-kommisjonen sa i helgen at EU ville «svart med fasthet» til enhver handelspartner som pålegger tollsatser på eksporten deres på en «urettferdig og vilkårlig måte».

Vi er styrket i vår tro på at Federal Reserve ikke bare er ferdige med rentekutt, men at den amerikanske styringsrenten vil kunne heves et par hakk neste vinter, til 5,0 prosent, og at også tiårsrentene vil stige en god del gjennom det neste året. I vår ferske rapport peker vi på at amerikanske forbrukere trolig vil måtte betale en god del av prisen for handelskrigen. Kjerneinflasjonen (PCE-deflatoren uten mat og energi), som i desember var 2,8 prosent år/år, vil trolig stige markert fra andre halvår, og toppe ut nær 4 prosent sommeren 2026. Det vil dempe forbruksveksten, men neppe kvele den, og vi anslår en normalisering av BNP-veksten heller enn stagnasjon eller nedtur.

I markedene styrker dollaren seg på bred basis som respons på nyheten. EURUSD noteres til 1,0227, nesten halvannen prosent lavere enn fredag morgen. USDNOK noteres til 11,47, seksten øre høyere. Børsene i Asia faller. Japanske Topix har falt med 2,4 prosent, mens Hongkong-børsen Hang Seng er ned 0,7 prosent. Børsene i fastlands-Kina er fortsatt nyttårsstengte fram til onsdag. Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid har falt med tre basispunkter siden markedet gjenåpnet i natt, mens toårsrentene har steget med fire basispunkter. En flatere rentekurve signaliserer trolig frykt for at handelskrigen kan gi stagflasjon.

Handelskrigen vil åpenbart stjele rampelyset (også) denne markedsuken. I dag får vi ellers inflasjonstall fra eurosonen, samt ISM-indeksen fra amerikansk industri og en tale fra Atlanta Feds Raphael Bostic. Bank of England kutter trolig renta på torsdag. Fredag er det duket for «verdens viktigste nøkkeltall»: amerikanske payrolls.

Her hjemme lanserte regjeringen fredag et forslag om å gi husholdninger tilbud om fastpriskontrakt på strøm, på 40 øre. Om det blir vedtatt, vil det ikke påvirke norsk inflasjon noe særlig i år, ettersom virkningstidspunktet er fra 1. oktober. For neste år vil inflasjonen kunne bli litt lavere, men den største effekten er nok at svingningene i inflasjonen gjennom året blir mindre. Kjerneinflasjonen, som er den viktigste indikatoren for Norges Bank som bakgrunn for rentesettingen, blir i prinsippet ikke påvirket. Dersom samlet inflasjon kommer litt ned neste år, kan det gi grunnlag for litt lavere lønnsvekst og dermed mindre inflasjonsimpulser senere, men slike utslag er trolig små