Fortsatt bedring i arbeidsmarkedet i USA

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skreve av seniorøkonom Knut A. Magnussen: 

Antall nye jobber steg med nesten 1,8 millioner, og ledighetsraten falt mer enn ventet til 10,2 prosent. Selv om tallene var positive, er det viktig å påpeke at det fortsatt er langt igjen til de nivåene vi kom fra før krisen. Eksempelvis har kun 42 prosent av jobbene som forsvant i mars og april kommet tilbake i månedene etterpå. Ledighetsraten er fortsatt høyere enn toppen fra finanskrisen, og den ligger 6,7 prosentpoeng høyere enn i februar. Lønnsveksten har tiltatt, men det skyldes at mange jobber med lav lønn har forsvunnet.

Tyvunget ut i jobb

Bedringen i juli var betydelig svakere enn i mai og juni, og varsler dermed at det kan gå tregere også fremover. Men, her er det flere effekter som kan slå inn. I sommer skjøt smitten i været i mange delstater og gjenåpningen ble satt på vent eller reversert. Når smitten nok en gang kommer under kontroll (tallene for nye tilfeller avtar noe nå), vil også flere jobber komme tilbake. Ledighetstrygden i USA har vært 600 dollar høyere per uke under krisen enn vanlig. Det betyr at mange faktisk har mottatt mer ved å være ledige enn i jobb. Nå har dette tillegget falt bort, og det er ennå ikke vedtatt noen ny støttepakke. Det tilsier nok også lavere ledighet, siden mange nå vil bli tvunget ut i jobb. Men, bortfallet er selvsagt også negativt for husholdningenes inntekter.  

Sterk uenighet

Det var sterk uenighet mellom de to partiene som gjorde at de ikke ble enige om en ny støttepakke forrige uke. Demokratene ønsket i utgangspunkt en pakke på 3000 mrd. dollar, mens republikanerne mente at 1000 mrd. ville være tilstrekkelig. Republikanerne ønsket ikke å videreføre den høye ledighetstrygden. Uenigheten rammer mange som nå har mistet den ekstra ledighetstrygden. President Trump valgte derfor ikke helgen å utstede fire nye «presidentordre» for å bøte på dette. De innebar både økt ledighetstrygd på 400 dollar, men også utsettelse av skatt og nedbetaling av studielån. Ny signaler fra partiene i går kan tyde på at de vil prøve å enes om en mer begrenset avtale ut året, og utsette mer omfattende forhandlinger til etter valget.     

Så vidt i pluss

Til tross for sammenbruddet i forhandlingene om en avtale i Kongressen på fredag, endte de amerikanske aksjemarkedene likevel så vidt i pluss. (S&P500 opp 0,1 prosent). Markene fikk litt hjelp fra de bedre enn ventede arbeidstallene. På den annen side er nok stemningen noe avdempet som følge av den siste tids eskalering av konflikten mellom USA og Kina. Partene skal ha et møte om oppfølging av handelsavtalen kommende lørdag. I dag er det nedgang på børsene i Kina og i Japan. Her hjemme var børsen uendret på fredag, og kronekursen er lite endret siden fredag morgen. Den viktigste makronyheten her hjemme på fredag var industriproduksjonen som steg litt etter det svært bratte fallet under koronakrisen.  

Uken domineres av inflasjonstall 

Denne uken domineres av juli-tall for inflasjonstall for ulike land. Tallene fra Kina kom allerede i natt og viste en liten oppgang fra 2,5 prosent i juni til 2,7 prosent. Kinesisk inflasjon har blitt holdt oppe av sterk prisvekst på mat, spesielt kjøttprisene med en prisvekst på rundt 60 prosent. Utenom mat har inflasjonen ligget så vidt over null. Den norske inflasjonen kommer rett etter at denne rapporten er sendt ut. Vi venter at kjerneinflasjonen havner på 3,2 prosent, som vil være en liten oppgang fra juni. Konsensus innebærer en liten nedgang til 3,0 prosent. Onsdag er det duket for de svenske og de amerikanske tallene, mens de tyske (i endelig utgave) kommer torsdag.

Norge er unntaket

Det har vært uklart om denne krisen ville føre til høyere eller lavere inflasjon. Økt likviditet og pengemengde kunne tilsi høyere inflasjon, mer ledig kapasitet og svekket etterspørsel det motsatte. Mønsteret vi har sett så langt er at inflasjonen har avtatt, både fordi energiprisene har falt, men også fordi lønnsveksten har gått ned. Unntaket er Norge. Her hjemme har det vært en relativt bred oppgangen i inflasjonen, både den innenlandske og ikke minst den importerte som har bitt løftet av den markerte kronesvekkelsen. Det ser foreløpig ikke ut til at den svært ekspansive pengepolitikken internasjonalt har løftet inflasjonen, noe den heller ikke gjorde i etterkant av finanskrisen. En svært ekspansiv pengepolitikk har løftet aktiva-prisene, men ikke konsumprisene.