Fortsatt god risikovilje i markedene

I går steg S&P 500 med 0,7 prosent og DJIA og Nasdag steg med omtrent det samme. Det var en bred oppgang i europeiske markeder. I Asia i dag har japanske Nikkei 225 steget med 1,7 prosent, mens Hongkong-børsen er opp med litt over 1 prosent. Kinesiske CSI 300 har derimot falt. Futuraene på S&P 500 peker mot videre oppgang i dag. 10-års amerikansk statsrente falt i europeisk handel, men løftet seg markert da de amerikanske markedene åpnet og ble handlet rundt 1,80 prosent. I valutamarkedene har dollaren svekket seg mot euro med 0,3 prosent det siste døgnet, mens kronen har styrket seg med 0,4 prosent mot euro. Oljeprisen har holdt seg relativt stabil det siste døgnet.

Her hjemme stiger pengemarkedsrenten videre. I går ble 3m Nibor notert til 1,13 prosent, den høyeste noteringen siden 23. mars 2020. Oppgangen skyldes til dels at mer av den forventede renteøkningen i mars fanges opp i pengemarkedsrenten, og dels at påslaget i renten har steget litt den siste uken.

I dag kommer det foreløpige inflasjonstall for eurosonen. Det er ventet at total inflasjon vil falle fra 5,0 prosent i desember til 4,4 prosent i januar, og at kjerneinflasjonen vil falle til 1,8 prosent. Tysk og fransk inflasjon overrasket imidlertid på oppsiden, og i går rapporterte den britiske handelsforeningen om at detaljistene har hatt den sterkeste prisveksten siden 2012 på grunn av økte matpriser, energipriser og fraktkostnader. Disse effektene vil trolig gjøre seg gjeldende også i andre land.

DNB PMI, justert for normale sesongsvingninger, falt med 1 poeng til 56,5 i januar. Det er fortsatt godt over et langsiktig gjennomsnitt og peker mot videre vekst. Det var fortsatt høye nivåer for leveringstid og priser på innsatsvarer i januar, dog litt ned fra de foregående månedene. Det er særlig prisene på trelast som har trukket prisene på innsatsvarer ned. Høye nivåer på disse indeksene tyder på at leveranser av innsatsvarer fortsatt begrenser aktiviteten noe. PMI-er for andre land viser lignende utvikling. I eurosonen steg PMI litt fra desember, men har kommet godt ned fra toppen. Nivået er fortsatt høyt. I Storbritannia var det også en oppgang i januar. I USA avtok PMI-indeksen litt i januar, men ble litt høyere en flashestimatet indikerte. Det samme var tilfelle for ISM-indeksen, men begge indeksene peker mot videre oppgang i industriaktiviteten. Der desembertallene tydet på at flaskehalsene i den globale økonomien var i ferd med å dempes og at prisoppgangen på rå- og innsatsvarer var på vei ned, tyder januartallene på et litt mer blandet bilde.

ECBs utlånsundersøkelse viste små endringer i bankenes utlånsstandarder. Ikke-finansielle bedrifter har økt sin opplåning. Det er særlig et ønske om å skaffe til veie mer arbeidskapital og øke lagre av innsatsvarer for å stå imot brudd i forsyningslinjene, som ligger bak denne kredittveksten. Bedriftene øker også kredittetterspørselen for å finansiere investeringer. Det er i alle fall et positivt signal for videre vekst i eurosonen. Husholdningenes kredittvekst for forbruksformål er lav. Det kan knyttes til at spareraten er høy, slik at husholdningene ikke trenger å ta opp lån for å finansiere forbruk i særlig grad. Derimot har det vært en økning i boliglånsetterspørselen, som var 5,4 prosent å/å i desember. Det er mer enn inntektsveksten, slik at husholdningenes gjeldsgrad øker. Det er likevel et stykke igjen til at dette bekymrer sentralbanken, blant annet fordi det ikke er tegn til at kredittkvaliteten svekkes. Undersøkelsen bekrefter ECBs bestrebelse på å få banksektoren til å bidra positivt til gjeninnhentingen i økonomien.  

I morgen legger Eiendom Norge fram tall for boligprisene i januar. Norges Bank har økt sin styringsrente med 0,5 prosentpoeng i løpet av de siste fire månedene, og det er utsikter til videre taktfast oppgang i år. Får vi rett, vil styringsrenta være oppe i 2 prosent sommeren 2023, det høyeste nivået siden 2011. Den faktiske og forventede renteoppgangen vil bidra til en fortsatt moderat boligprisutvikling i 2022. Vi har lagt til grunn en månedlig oppgang på 0,2 prosent (justert for sesongvariasjoner) gjennom hele 2022. Januar-veksten kan imidlertid ende opp litt høyere enn dette, ettersom overgangen til nytt takstsystem har bidratt til at det er få boliger ute i markedet for tiden. Det er i så fall snakk om en relativt kortvarig effekt på prisveksten.

Mens nyhetene fra selskapssiden, blant annet fra Boeing, Exxon Mobile og UPS, ga oppdrift for det amerikanske aksjemarkedet i går sørget spesielt oppdateringen av priskomponenten i ISM indeksen for å holde den samme oppgangen noe tilbake gjennom store deler av dagen. Den siste timen var imidlertid minste motstands vei opp og Dow steg dermed med 0.8 %. S&P500 var ved stengetid opp med 0.7 %, mens Nasdaq på samme tidspunkt var opp 0.8 %. VIX-indeksen beveget seg lavere for fjerde dag på rad og var ned med 11.6 % til 22 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt samtidig ned på 93-105% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjon lå ved stengetid i det norske markedet i går på 1.81 %, men har i morgentimene i dag kommet ned på 1.79 %.

I Asia følger det japanske markedet med USA opp i morgentimene i dag og Nikkei er kort før stengetid opp 1.8 %. Teknologisektoren får her drahjelp av kvartalsrapportene fra Alphabet og AMD. Begge la fram tall etter stengetid i USA i går og investorene reagerte i første omgang med å sende de to aksjene opp med henholdsvis 9 % og 10 % i handel etter børs. I tillegg til at markedene vil ha et fortsatt høyt fokus på strømmen av Q4-rapporter får vi fra Europa i dag oppdaterte KPI-tall for Eurosonen og fra USA de første månedlige arbeidsmarkedstallene for januar.

Mens aktørene i oljemarkedet venter på dagens oppdateringer fra OPEC fikk de i går amerikanske oljelagertall som indikerte en reduksjon i råoljebeholdningene på 1.7 mill. fat forrige uke. I utgangspunktet var det ventet en økning på 1.1 mill. fat. Etter en usikker start steg dermed WTI-prisen i USA utover dagen, men lå ved stengetid fortsatt ned USD 0.24 pr. fat til USD 87.91 pr. fat. Prisen har i morgentimene fortsatt opp på USD 88.49 pr. fat.  Brent ligger før åpning i Europa på USD 89.50 pr. fat og er dermed opp USD 0.50 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Europris presenterer kvartalstall for Q4 i morgen. Her har vi estimert en topplinje på NOK 2.9 mrd. og en EBITDA på NOK 740 mill. Vi er med det henholdsvis 2 % og 3 % over konsensus. Rapporten inkluderer for første gang julesalget fra tidligere i 2021 oppkjøpte Lekekassen. Virksomheten driver med nettsalg av leker i det norske og svenske markedet. Vi venter videre et utbytte på NOK 3.64 pr. aksje, hvilket med utgangspunkt i gårsdagens sluttkurs på NOK 66 pr. aksje vil bety en direkteavkastning på 5.5 %. Vi har en kjøpsanbefaling på Europris og et kursmål på NOK 75 pr. aksje.

Borregaard er også blant selskapene som legger fram Q4-tall i morgen tidlig. I denne forbindelse har vi et EBITDA-estimat som ligger like over konsensus, men ser samtidig en EPS på nivå med markedet for øvrig. Videre venter vi et utbytte på NOK 3.75 pr. aksje. Noen usikkerhetsmomenter før rapporten er hvordan tallene på helt kort sikt påvirkes av økte energikostnader og den årlige vedlikeholdsstansen. Kommentarer rundt nettopp energikostnadene fremover vil sammen med selskapets forventninger for frakt- og råvarepriser, samt utsiktene for salgsprisene fremover, også være mest i fokus når det gjelder den videre kursretningen. Kursen stengte i går på NOK 210 pr. aksje og etter vårt syn har verdsettelsen ytterligere potensial basert på virksomhetene både innen trebaserte vanillinprodukter og Exilva. Vi har en kjøpsanbefaling på Borregaard med et kursmål på NOK 260 pr. aksje.