Forlenget våpenhvile, men fortsatt Hormuz-blokade

Donald Trump forlenger våpenhvilen. Den amerikanske presidenten skrev i går på sosiale medier at han utvider våpenhvilen på ubestemt tid, på tross av at et nytt forsøk på forhandlinger mellom USA og Iran ble avlyst. Visepresident JD Vance skal ha vært klar til å reise til Pakistan for nye forhandlinger, mens Iran ikke ville delta på grunn av det som anses som urimelige krav fra amerikanerne. Videre skriver Trump at våpenhvilen vil vare til Iran kommer med et nytt forslag om atomprogrammet og diskusjonene konkluderes.

Amerikanerne opprettholder blokaden av Hormuzstredet og selv om markedene mottok nyheten om våpenhvile med forsiktig optimisme og en liten oppgang for fremtidskontrakter på amerikanske børser i dag, er veien videre, med en fortsatt betydelig uenighet om Irans atomprogram, svært usikker. Prisen på nordsjøolje (brent) handler nå rundt 98 dollar per fat, mens europeiske gasspriser var rundt 42,3 euro per megawattime før åpning i dag.

Litt sterkere dollar, fortsatt sterk krone. EURUSD falt 0,3 prosent i går og handler nå rundt 1,174. Den norske kronen holder seg sterk og EURNOK er nå nede i 10,96, mens USDNOK handler rundt 9,34. Ellers steg tiårs statsrenter litt i går og er nå 4,29 prosent i USA, 3,00 prosent i Tyskland og 4,37 prosent i Norge. Aksjeindeksene falt litt både i USA og Europa i går, mens det er en blandet utvikling i Asia i morgentimene i dag. 

Det kom ingen store overraskelser fra høringen av Kevin Warsh i Senatets bankkomité i går. Warsh, som er nominert til å ta over som Fed-sjef etter sittende Jerome Powell, sa at sentralbankuavhengighet er essensielt, at Fed må handle i nasjonens beste interesse og forsikret om at presidenten ikke har instruert han til å sette ned renten. Samtidig uttrykte han seg kritisk til dagens pengepolitikk, og kritiserte spesielt håndteringen i etterkant av pandemien.

Det kom dessuten flere godbiter for de med interesse for norsk økonomi i går. Statistisk sentralbyrå publiserte sin rapport Utsyn over norsk økonomi i 2025 med analyser av handel, forsvarssatsing og forskning og utvikling. Vi merket oss særlig kapittelet «Lever vi i en «dyrtid»?». SSB konkluderer med at husholdningenes kjøpekraft ikke har blitt dårligere de siste årene: Alt i alt finner vi at husholdningenes kjøpekraft og realøkonomiske forhold viser en mer positiv utvikling enn resultatene fra spørreundersøkelser. Årene etter 2021 framstår ikke som en dyp økonomisk krisetid blant folk flest, og vi konkluderer med at beskrivelsen av perioden som en dyrtid er overdrevet.

Vi kan også nevne en ny post på Bankplassen Blogg med tittelen Hvordan påvirker høyere oljepris inflasjonen i Norge? Konklusjonen er at en oljeprisøkning drevet av lavere tilbud internasjonalt gir høyere inflasjon i Norge på kort og mellomlang sikt. Etter 3–4 år er prisnivået om lag 0,5 prosent høyere som følge av et sjokk som øker oljeprisen med 10 prosent. Effekten er sterkere for varer og tjenester med høyt energiinnhold i produksjonen. Samtidig dempes utslaget av en sterkere kronekurs, særlig for importerte varer. 

I dag klokken 08:00 kommer det britiske inflasjonstall for mars. Vi venter en oppgang i totalinflasjonen fra 3,0 prosent i februar til 3,4 prosent i mars, mens vi forventer en stabil kjerneinflasjon på 3,2 prosent. Ellers skal både Bundesbank-sjef Nagel og ECB-president Lagarde tale i kveld.