Fortsatt stramt norsk arbeidsmarked

Det kom mange tall for norsk arbeidsmarked i går. Antall jobber steg med 2,9 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor, ifølge SSB. Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,4 prosent. De som byttet jobb var imidlertid i stand til å forhandle opp lønnen sin i et stramt arbeidsmarked, og hadde en lønnsvekst på hele 7,0 prosent.

Etterspørselen etter arbeidskraft er fremdeles høy. SSB skriver at fjoråret var et rekordår, med over 100 000 ledige stillinger i alle årets kvartal. Så langt i 2023 er fasiten at antallet ledige stillinger har økt videre, med 134 000 ledige stillinger i første kvartal. Tatt i betraktning at dette er sesongjusterte tall, virker dermed etterspørselen etter arbeidskraft å ha holdt seg (mildt sagt) godt oppe så langt i 2023. SSB påpeker at tallene er basert på en estimering og at denne var unormalt usikker nå. Trolig er det et underliggende sprikende bilde i tallmaterialet, som kan være en refleksjon av at det er sektorvis store forskjeller i øyeblikket. Bedriftsundersøkelsen til NAV, som også kom i går, bekreftet bildet av at det fortsatt er mangel på arbeidskraft. Denne viste at mangelen er størst innen helse og omsorg, bygg og anlegg og industri. Selv om mangelen fortsatt er høy, var det en ganske solid nedgang i forventet økning i sysselsetting, med store forskjeller på tvers av næringer. Rapporten ligger her.

Tross økt sysselsetting og høy etterspørsel etter arbeidere, steg ledigheten noe i første kvartal. Ifølge nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen har antall arbeidsledige steget med 14 000 sammenlignet med første kvartal i fjor. Det påpekes imidlertid at oppgangen i stor grad er som følge av at det har tilkommet flere som ønsker seg deltidsjobb. Med flere som ønsker seg jobb, men ikke har vært i stand til å få seg jobb raskt, har ledigheten økt. Antall personer som har mistet jobben var ikke høyere enn normalt.

Gjeldstaket i USA er fremdeles et tema, selv om de aller fleste mener det vil ordne seg. All den tid dette er en gyllen anledning til å demonstrere politisk uenighet, og i prinsippet et problem som kan løses i løpet av et par timer, tror heller ikke vi det er overhengende sannsynlig at det vil ende i mislighold av amerikansk statsgjeld. Kostnaden er simpelthen for stor. Mye av den politiske debatten nå dreier seg om penger man allerede har blitt enige om å bruke via budsjettene. Kanskje vi får se at flere tar til orde for å se pengebruken i budsjettet og muligheten til å ta opp gjeld i sammenheng i fremtiden?

Uten særlig fremgang i gjeldsforhandlingene, samt lite annet nytt, ble børsutviklingen moderat negativ i USA i går. Moderat nedgang så vi også på europeiske børser og så langt i dag er også asiatiske børser ned. Så langt denne uken har toårige amerikanske statsrenter steget om lag 6 basispunkter.

Både norske og svenske kroner har tendert sterkere de siste dagene. At begge valutaene trekker noe sterkere etter en lang periode med svekkelse kan tyde på at det etter hvert dukker opp aktører som synes nivåene begynner å se attraktive ut. Dessuten er det ikke bare NOK og SEK som har beveget seg sterkere. Lignende bevegelser i NZD og AUD tyder på at dette dreier seg noe om høyere energipriser og svakere dollar.

Senere i dag kommer det tall for både norsk og amerikansk inflasjon. Vi forventer at kjerneinflasjonen i Norge (KPI-JAE) steg med 6,1 prosent i april. Det innebærer en vekst på 0,7 prosent fra mars til april, noe som er lavere enn de 0,9 prosentene det steg i fjor, men høyere enn snittet siste ti år på 0,5 prosent. Norges Bank har også en prognose på 6,1 prosent. Det kan se ut til å være liten risiko for store overraskelser med et så samlet felt. På den annen side er det mange av underkomponentene, blant annet mat og drikke, som oppleves som usikre sammenlignet med tidligere, og dermed kan by på overraskelser. For amerikansk økonomi er forventningen til CPI 5,0 prosent på årlig basis, 0,4 prosent oppgang fra måneden før. For kjerneinflasjonen ventes det 0,3 prosent oppgang fra måneden før, noe som vil være lavere enn snittet har vært siden juli 2022, men fortsatt for høyt i forhold til inflasjonsmålet.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.