Fortsatt syklisk optimisme og teknologi-nervøsitet

Verdensindeksen nyter fortsatt godt av et tilfredsstillende bakteppe for risikable aktiva. Rapporteringen i fra selskapene for andre kvartal har også vært god. Vi velger å ikke gjøre noen endringer i porteføljene ved inngangen til august.

Porteføljen er tett på nøytral andel i aksjer. Innad i aksjeporteføljen er vi overvekta de sykliske sektorene material og finans som er balansert mot en overvekt i mindre konjunkturutsatte aksjer i helsesektoren. Vi har beholder en liten overvekt i teknologiaksjer, men er undervektet produsenter av halvledere.

Innenfor renteporteføljen beholder vi overvekten i nordisk høyrente, som er finansiert med en undervekt i pengemarkedsrenter.

Les mer om DNB Aktiv, kombinasjonsfondene Kjartan Farestveit er en av forvalterne i. 

Korreksjon i halvledere og minnebrikker

Selv om det har vært lite svinger når vi ser på det brede markedet, har det vært forholdsvis store variasjoner når vi ser på sektorer og undergruppene av de. I markedssynet for juni skrev vi blant annet følgende.

«Gitt usikkerheten knyttet til AI og lønnsomheten i deler av AI-verdikjeden, synes vi det er naturlig å spørre seg om semiconductor-selskapene kan fortsette å øke inntjeningen sin så mye som det nå forventes. Det er ikke nødvendigvis en boble som vil sprekke, i alle fall ikke med det første, men med kraftig oppgang i aksjekursene på kort tid, en inntjeningsvekst som ikke virker bærekraftig på sikt, og mye usikkerhet knyttet til lønnsomhet fra AI generelt, syns vi det er greit å ta ned eksponeringen mot denne delen av markedet.»

Usikkerheten kom til uttrykk tidligere enn vi trodde og en indeks over produsenter av halvledere (semiconductor) og minnebrikker (SOX-indeksen) endte ned over 20 prosent i juli.

Kjartan Farestveit er, blant annet, en av forvalterne bak kombinasjonsfondene i serien DNB Aktiv. 

Hormuz fortsatt stengt. Verden «mangler» 10 millioner fat olje per dag

Da mange startet ferien i sommer så alt mye lysere ut med tanke åpning av Hormuzstredet. USA og Iran hadde kommet til en midlertidig våpenhvileavtale som innebar at Hormuzstredet skulle gjenåpnes fullstendig for all kommersiell skipstrafikk. Etter dette falt oljeprisen til om lag 70 dollar fatet som bare var 10 dollar mer enn prisen før USA startet bombingen av Iran. Vi gikk derfor til en forsiktig undervekt i norske aksjer og energisektoren.

Imidlertid ble våpenhvileavtalen brutt og krigshandlingene gjennomopptatt. Det er liten tvil om at den amerikanske presidenten er under kraftig press for å komme fram til en løsning. Nå i helgen kom det fram at forhandlingene skal gjenopptas og oljeprisen er i skrivende stund 84 dollar fatet. At forhandlingene gjenopptas, er positivt, men også helt nødvendig. Hormuzstredet er i praksis stengt og verden «mangler» ca. 10 millioner fat olje pr. dag.

Samtidig vet vi at oljeforbruket neppe har falt tilsvarende. Ser vi for eksempel på antall flyreiser er det ingen tegn til nedgang. Lager av olje har blitt brukt til å balansere tilbud og etterspørsel, men de kan ikke vare evig. Det er derfor viktig at Hormuzstredet åpnes for skipstrafikk.

Positive makroøkonomiske tall

Selv om vi har utfordringer knyttet til deler av teknologidelen av markedet og oppblussing av konflikten mellom USA og Iran, har det også vært positive nyheter i juli. Det makroøkonomiske bakteppet er fortsatt positivt enten vi ser på harde data som forbruk og arbeidsledighet eller tillitssindaktorer blant bedriftsledere. Det fungerer som et slags anker for aksjemarkedet.

Rapporteringen ifra selskapene for andre kvartal i år er også kommet godt i gang. I USA har over halvparten av selskapene levert tall. Inntrykket er helt klart tilfredsstillende.

Prisveksten falt, rentene økte i USA

I juni i år så vi at prisene falt i USA (målt ved kjerneinflasjonen i konsumprisindeksen) for første gang siden pandemien. Det er så klart positivt. Det kan være at det meste av toll er nå tatt høyde for i prisene, men det er for tidlig å si om dette er en ny trend eller bare tilfeldige svingninger. De amerikanske rentene har i alle fall ikke reagert nevneverdig på dette, men økningen i oljeprisen trekker også i motsatt retning og det er vanskelig å måle isolerte effekter.

Den amerikanske sentralbanken, Fed, med ny leder i spissen, hadde også rentemøte i slutten av juli. Den nye sentralbanksjefen, Kevin Warsh, klarte heller ikke å overbevise markedet. Han nevnte hvor viktig det er å få ned inflasjonen uten at det ble adressert med renteøkning, eventuelle planer om det eller antakelser om prisutviklingen framover. Det amerikanske rentemarkedet sendte derfor rentene opp etter møtet.

Dersom vi ser på den amerikanske 10-åringen har den vært nokså stabil de siste årene, men er nå i det øvre del av båndet. Dersom oljeprisen kommer ned igjen og det meste av tolløkningene er tatt høyde for, ser vi ikke for oss betydelig renteoppgang.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.