DNB Markets morgenrapport 23. mars:

Fortsatt tunge dager for markedene

Fredag la Finansdepartement frem nye anslag på den økonomiske utviklingen og et kostnadsanslag på de økonomiske tiltakene.

ØKONOMISKE TILTAK: Vil dempe aktiviteten i privat sektor i fastlandsøkonomien med «15-20 prosent den nærmeste tiden, for deretter å ta seg opp igjen». Foto: Thomas Stefan Strzelecki
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 23. mar. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal: 

Fredag la Finansdepartement frem nye anslag på den økonomiske utviklingen og et kostnadsanslag på de økonomiske tiltakene. Tiltakene som er satt inn for å begrense spredningen av koronaviruset, anslås av departementet å dempe aktiviteten i privat sektor i fastlandsøkonomien med «15-20 prosent den nærmeste tiden, for deretter å ta seg opp igjen».

Smitteverntiltakene anslås isolert sett å redusere fastlands-BNP med 2¾-3 prosentpoeng. I tillegg hadde veksten i økonomien dempet seg mot slutten av fjoråret. Samlet venter departementet at fastlands-BNP vil avta med 1 prosent i 2020. Til sammenlikning anslo regjeringen en vekst på 2,5 prosent i nasjonalbudsjettet for 2020 som ble lagt frem i oktober i fjor.

Noe av veksten i 2020 skyldes tre flere virkedager i år enn i fjor. Med normal justering for dette skulle veksten i fastlands-BNP havne på -1,5 prosent. Anslagene er selvfølgelig svært usikre, og avhenger særlig av hvor lengde de strenge smitteverntiltakene varer. 

To måneder

I pressemeldingen fra departementet står det også at de økonomiske tiltakene støtter husholdninger og bedrifter med om lag 280 milliarder kroner. I dette regnestykket summerer de økonomiske tiltakene seg til 66 milliarder. I tillegg svekker budsjettbalansen seg med 45 milliarder som følge av reduserte skatteinntekter og øke utgifter til dagpenger og syketrygd.

Utsatt frist for skatteinnbetalinger anslås å bedre likviditeten til bedriftene med nærmer 120 milliarder kroner. Dessuten er gitt lånegarantier for til sammen 100 milliarder kroner. I beregningen har Finansdepartementet som en teknisk forutsetning, lagt til grunn at de strengest smitteverntiltakene opprettholdes i to måneder.

Det er verdt å merke seg at verdiskapingen i privat sektor er omtrent 500 milliarder kroner i kvartalet.

Reduert renten med 1,25 prosentpoeng på en uke 

Norges Bank satte ned renten med 0,75 prosentpoeng til 0,25 prosent. Dermed har sentralbanken redusert styringsrenten med 1,25 prosentpoeng på en uke.

Senere på dagen ble tremåneders Nibor fastsatt til 1,12 prosent, ned 23 basispunkter fra dagen før. I gjennomsnitt for januar og februar var 3m Nibor om lag 1,80 prosent. Grunnen til at 3m Nibor har falt mindre enn styringsrenten skyldes at likviditet i markedene har blitt dyrere, noe som slår ut i høyere påslag for pengemarkedsrentene. De høyere påslagene var en av grunnene til at Norges Bank satte renten ned, og rentekomiteen utelukker ikke at renten kan bli satt ytterligere ned.

I den sammenhengen kan vi som en kuriositet, nevne at det i den engelske pressemeldingen sto at renten kunne bli kuttet en gang til. Dette ble senere omformulert slik at den kunne romme flere kutt, men endringen i formuleringen ble ikke kommunisert. Øystein Olsen ville på Dagsrevyen fredag ikke utelukke flere kutt.

Dette er ikke gulvet

Vi tror foreløpig at styringsrenten vil forbli på 0,25 prosent. Norges Bank gjorde det i pressemeldingen klart at dette ikke er gulvet, så det er nedsiderisiko. Norges Bank åpnet for and en kan innføre negative rente, blant annet i en tale for CME i fjor. Negative renter virker særlig inn på økonomien gjennom valutakurskanalen og gjennom å gi lavere renter til husholdningene. Den første kanalen har liten effekt nå. Virkningene for husholdningene er tvilsom: Så lenge innskuddsrenten ikke settes negativ for husholdningene, vil bankene være forsiktige med å sende rentekutt videre til låntakere. Det vil svekke marginene. Men om påslagene i pengemarkedet stiger videre, kan negative renter har mer for seg.

Foreløpig tror vi mest på at tiltakene til Fed vil virke og at påslagene etter hvert kommer ned. Da er det mer tvilsomt om Norges Bank vil kutte renten videre. 

Opp, så ned på fredag i USA

Det amerikanske aksjemarkedet startet med oppgang fredag, men snudde til fall senere på dagen. S&P500 endte ned med 4,3 prosent. I Asia i dag er bildet blandet, med japanske Nikkei 225 opp med 2,0 prosent, mens kinesiske CSI300 har falt med 2,5 prosent og Hang Seng-indeksen er ned med 4,2 prosent. Futures-indeksen for amerikanske S&P500 peker mot et tydelig fall ved åpning i dag.

Den norske kronen fikk mer motbør på fredag og EURNOK noteres i dag tidlig opp 5,1 prosent fra fredag morgen.

Tyder på en kraftig oppgang i arbeidsledigheten i USA

I USA har Kongressen fortsatt ikke blitt enige om krisepakken, og det er fortsatt usikkert om tiltakene fra sentralbanken greier å hindre at interbankmarkedene fryser helt til. Målt ut med renten i basisswappen mellom euro og dollar har det funnet sted en tydelig bedring. Men fredagens tremåneders Libor for dollar steg ett basispunkt og en indeks for renten i markedet for tremåneders «Commercial Papers» fortsatt sin bratte oppgang på fredag.

Spredt informasjon om det amerikanske arbeidsmarkedet tyder på en kraftig oppgang i arbeidsledigheten. Denne uken kommer det foreløpige PMI-indekser som kan gi en pekepinn om styrken i nedturen. I løpet av helgen har det blitt satt i verk ytterligere restriksjoner, særlig i Europa, på aktiviteten. Det vil trolig fortsette, også i USA, sammen med oppgang i sykdomstilfeller i Europa og i USA.

Markedene har nok fortsatt noen tunge dager foran seg.