Forventningene til rentekutt i USA er svekket

Aksjemarkedene i USA viste et litt blandet bilde, med S&P 500 ned 0,2 prosent, mens Nasdaq steg med 0,3 prosent. I rentemarkedene steg renten på lange statspapirer både i USA og i Europa. Det er få makroøkonomiske nøkkeltall i starten av denne uken, men i dag legger IMF fram sin rapport om verdens økonomiske utsikter og på onsdag «Fiscal Monitor Report». Rapportene kommer samtidig med årsmøtet til organisasjonen. 

Feds Mary Daly, som er sjef i San Francisco Fed, talte på en konferanse i natt og mente at Fed vil kutte renten videre. Hun hadde ikke sett informasjon som skulle tilsi at renten ikke skal senkes. Ifølge Daly virker rentenivået nå svært tilstrammende for en økonomi der inflasjonen er på vei mot to prosent. Hun mente det ikke er nødvendig å skape mer slakk i arbeidsmarkedet for å få ned inflasjonen. På rentemøtet i september vippet rentekomiteen i Fed mellom et kutt på 25 basispunkter (bp) og et kutt på 50 bp, og falt ned på det siste. Det fikk nylig støtte av Daly. Selv om hun nå signaliserte videre rentekutt, ville hun ikke si noe særlig om størrelsene på de kommende kuttene. Etter septembermøtet hadde markedene stor tro på ytterligere kutt på 50 bp, men da arbeidsmarkedstallene for september ble lagt fram tidlig i oktober, priset markedene inn kun 25 bp. Nå priser markedene inn et kutt på om lag 20 bp på møtet 7. november og ytterligere 18 bp for desembermøtet. 

Den norske kronen har svekket seg så langt i oktober, både mot euro og en importvektet kurv av valutaer (I-44). Eurokursen så langt i oktober er likevel 0,1 prosent lavere enn gjennomsnittet for andre kvartal, mens svenske kroner har blitt 0,7 prosent dyrere og I-44-indeksen er opp med 0,3 prosent (svakere krone). I september anslo sentralbanken at kronen skulle styrke seg med 0,3 prosent fra andre til tredje kvartal. Så langt har utviklingen altså gått motsatt vei. Kronen styrket seg riktignok etter rentemøtet i september og I-44-indeksen var litt sterkere enn forutsatt for kvartalet i starten av oktober. Så snudde det.

Det er lenge siden Norges Bank hadde et mål for kronekursen. Endringer i kronens verdi kan derimot påvirke utsiktene for inflasjonen. Virkningene kan komme ganske direkte på priser på importerte konsumvare, og mer indirekte gjennom importert vareinnsats, prising av norskproduserte varer i konkurranse med import og gjennom lønnsdannelsen. Nå er det utsikter til at inflasjonen vil avta, men forbli over målet i flere år. Da vil en svakere krone kunne innebære er risiko for at inflasjonen ikke kommer ned til målet innen en rimelig tidshorisont. 

I september varslet Norges Bank at den mest sannsynlig vil holde styringsrenten uendret ut året, og i rentebanen var det mest sannsynlig med et rentekutt i mars neste år. Før rentemøtet priset markedene inn en høy sannsynlighet for at renten ville bli senket med 25 bp. i desember i år og priset inn tre kutt til mars. Etter møtet ble forventningene justert ned til rundt 50 prosent sjanse for kutt i desember og omtrent to rentekutt til mars. Selv om inflasjonen i september ble lavere enn det Norges Bank hadde anslått, har markedenes forventninger til rentekutt blitt gradvis dempet, trolig på grunn av lavere forventninger til rentekutt i USA og en svekket krone. Nå prises det inn omtrent 25 prosent sjanse for kutt i desember i år. For mars priser markedene i inn et kutt på 25 bp, samt 2/3 sjanse for at kuttet blir på 50 bp.