Forventninger om ny finanspolitisk pakke

Sysselsettingen utenom landbruket økte med 49 000 personer i januar, etter et kraftig fall i fjor desember da nye restriksjoner ble innført. Økningen i antall sysselsatte var nok litt mindre enn gjennomsnittet av forventningene på forkant, og viser fortsatt et USA med vesentlig ledig kapasitet. 

I kontrast med for eksempel finanskrisen, så har nedgangen i ledigheten vært mye raskere i fjor. Men likevel er det tydelig at bedringstakten har flatet mer ut. Nær 11 millioner amerikanere står fremdeles utenfor arbeidslivet, og mange av disse har vært ledige i lang tid nå.

Krevende i USA

Den krevende situasjonen i arbeidsmarkedet skaper behov for stor finanspolitisk pakke nå. Janet Yellen, i sin nye rolle som Treasury secretary, har over helgen uttalt seg svært positivt om betydningen Bidens finanspolitiske pakke kan få for arbeidsmarkedet. Risikoen er heller at det gjør for lite, noe kan etterlate seg en mer krevende økonomisk innhenting over lengre tid, der det vil ta mange år før sysselsettingen normaliseres, med svak reallønnsvekst i lengre tid. Congressional Budget Office (CBO), anslår eksempelvis – les analysen fra februar her –at det ikke er før i 2024 at sysselsettingen normaliseres uten mer støtte. Ifølge Yellen, kan Bidens pakke bidra til at arbeidsmarkedet når full sysselsetting allerede i 2022.

Ikke uten risiko

Men den ambisiøse pakken er imidlertid ikke uten risiko for økt inflasjon ifølge Lawrence Summers, tidligere Treasury secretary under Obama-administrasjonen. Les gjerne innleggene hos Washington Post. Først og fremst, trekkes det fram at den foreslåtte pakken er vesentlig større enn bortfallet eller produksjonsgapet som CBO har anslått, og også at engangsutbetalingene til husholdningene faktisk løfter inntektene til de ledige ytterligere. 

Ekstrem pengepolitikk

Fra før har tvungen sparing samlet seg opp hos husholdningene, og når covid-19 restriksjonene først løftes, så skaper dette trolig sterk etterspørsel. Det viktige er likevel at dette skjer samtidig som sentralbanken fører en ganske ekstrem pengepolitikk, av en helt annen størrelsesorden enn i etterkant av finanskrisen, med enorme aktivakjøp og sterk pengemengdevekst. 

For meg er det ikke så tydelig at den økte etterspørselen fra husholdningene vil være sterk nok og bred nok til å drive opp prisene. F.eks. kan det tenkes at mye oppdemmet etterspørsel er konsentrert innenfor smale segmenter i tjenestenæringen. Videre er det ikke utenkelig at midlene heller plasseres i boligmarkedet eller andre aktiva.

Selv om det er tydelig behov for ytterligere finanspolitisk støtte, finnes det også røster som stiller spørsmål om 1,900 milliarder dollar er riktig fordelt. Tiltak for å bygge opp infrastrukturen i USA faller for eksempel utenfor denne pakken. Så vi smører oss med tålmodighet, mens forhandlingene mellom senatets republikanere og Biden-administrasjonen pågår. 

Kraftig opp

Markedet endte forrige uke kraftig opp, og avsluttet dermed en av sine beste uker. Selv om fredagen ikke var den sterkeste dagen, så stengte børsene på rekordhøye nivåer, samtidig som lange amerikanske renter økte – med 10-åringen som nå er oppe på 1.16. Med oppgang i S&P 500 og oljeprisen, styrket kronen seg på fredag, og EURNOK handler nå under 10.28. Mens vaksineutrullingen pågår, med litt variabel fart i ulike land, ser det ut til at antallet nye smittede nå er godt på vei ned i store deler av Europa og USA. 

Ganske spesielt

Oljeprisen går opp enda et trappetrinn, og nærmer seg nå 60 dollar fatet – nivåer vi kjenner igjen fra før covid-19. Dette er egentlig ganske spesielt, når vi vet at oljeetterspørselen fremdeles er flere millioner fat per dag lavere enn normalt. På kort sikt, er det tydelige tegn til et stramt fundamentalt marked, med både lagertrekk og backwardation. Det skulle kanskje bare mangle, med midlertidig økt etterspørsel fra en kaldere enn vanlig januar-februar i store deler av nordlige halvkule, og det kraftige kuttet fra Saudi-Arabia, trekkes nå trolig mye olje fra lager. 

Med anstrengte forhandlinger mellom Iran og USA omkring en ny atomavtale, og nokså sterke politiske signaler fra Saudi-Arabia og Russland om intensjonene for OPEC+ om å holde markedet i underskudd i tiden fremover og trekke ned lagre, så er det mer rom for prisoptimisme. Men det som ikke har endret seg, er hvordan amerikanske produsenter igjen har fått en gavepakke med økte inntekter. Testen på kapitaldisiplinen blant skiferoljeprodusentene blir dermed enda mer krevende.