Forvirring rundt Trumps tollpolitikk ga markedsutslag

Trumps tollpolitikk er viktige for markedene. I valgkampen indikerte har at det vil komme en generell toll på 10–20 prosent på import fra alle land, og 60 prosent på kinesiske varer. Etter valget har han indikert at Mexico og Canada vil kunne få en toll på 25 prosent, dersom ikke ulovlig innvandring og narkotikainnførsel til USA stanses. Flere analyser har indikert at en så massiv oppbygging av toll vil gi økt inflasjon og redusert amerikansk økonomisk aktivitet.

I går kom det først en nyhet om mulig begrensning av toll til kritiske sektorer. Ifølge en artikkel i Washington Post (WP), basert på anonyme kilder, kunne det være aktuelt å begrense den generelle tollen til kun å omfatte sektorer som er kritiske for amerikansk nasjonal og økonomisk sikkerhet. Artikkelen trakk fram kandidater som industri (stål, aluminium etc.), kritiske farmasøytiske produkter og energi (batterier, sjeldne metaller og solcellepaneler). Det ville i så fall bety at inflasjonseffektene kunne bli vesentlig mindre enn fryktet. Lavere inflasjon betyr som regel lavere renter.

Markedene reagerte først positivt på nyheten. Dollaren svekket seg rundt 1 prosent, og de europeiske aksjemarkedene fikk seg en etterlengtet opptur Utslagene i amerikanske renter var avmålte. 2-års og 10-årsrenta falt kun noen få basispunkter.

Men, så kom Trump på banen og tilbakeviste det hele. Han hevdet at de anonyme kildene WP hadde basert seg på ikke eksisterte, og at hans tollpolitikk ikke vil bli moderert. Det førte til at dollaren hentet seg inn i igjen, men den første bevegelsen ble ikke helt reversert og dollaren ser nå ut til å svekke seg noe mot euro. EURUSD handles nå rundt 1,040 – opp fra 1,036 i går morges. Det kan tyde på at markedet ikke ble helt overbevist av Trumps tilbakevisning. Amerikanske aksjemarkeder endte dagen med oppgang, 0,6 prosent for S&P500 og 1,2 prosent for Nasdaq.

Norske boligpriser steg med 1,0 prosent (sesongjustert) i desember. Dermed ble det en meget sterk avslutning på fjoråret, faktisk den sterkeste siden 2016. I gjennomsnitt steg prisene med 3,0 prosent fra 2023 til 2024. Omsetningen har også tatt seg kraftig opp. I desember ble det solgt 3 755 boliger, 23,3 prosent mer enn i desember 2023. For hele året var oppgangen i omsetningen 8,8 prosent. Vi tror vedtaket om redusert egenkapitalandel, som trådte i kraft fra årsskiftet, kan ha påvirket markedet allerede i desember. For 2025 anslår vi en oppgang (i gjennomsnitt) på 5,7 prosent, mens Norges Bank venter en oppgang på 6,3 prosent. Den sterke boligprisutviklingen er etter vår mening et argument for at sentralbanken bør være forsiktig med rentekutt.

I dag kommer ukens første viktige inflasjonstall. Det ventes at kjerneinflasjonen Eurosonen vil holde seg uendret på 2,7 prosent i desember, men både tysk og spansk inflasjon har overrasket på oppsiden – noe som kan tyde på oppsiderisiko. Dersom anslagene for kjerneinflasjonen treffer, betyr det neppe noe særlig for renteutsiktene. Det ligger an til at styringsrentene senkes videre både i slutten av januar og i begynnelsen av mars. 

Fra USA kommer ISM for tjenester og tall for ledige stillinger. Det er ventet at tjenestesektoren vil holde seg godt oppe, og at det ikke blir ytterligere nedgang i antall ledige stillinger i november.