Fra vondt til verre i Ukraina

Ukraina-konflikten stjal naturlig nok alt av overskrifter i går. Krisen i Ukraina eskalerte ytterligere i går og retorikken på begge sider hardner til. Putin fikk i går Dumaens godkjennelse til bruk av militære styrker utenfor Russlands grenser, men sa samtidig at troppene ikke nødvendigvis vil utplasseres med en gang. Samtidig anerkjente han grensene for hele Øst-Ukraina, hvilket innebærer utvidede territorier for de to utbryterregionene. Samtidig er Vestens fordømming av anerkjennelsen av de to utbryterrepublikkene unison, og både NATO-sjef Stoltenberg og Biden mener man nå er vitne til starten på en russisk invasjon av Ukraina. Både USA, EU og Storbritannia innførte dessuten sanksjoner i går. Disse er dels rettet mot medlemmer av nasjonalforsamlingen og flere toneangivende enkeltpersoner i kretsen rundt Putin, dels mot russiske banker brukt i finansieringen av statlige prosjekter og det militære, dels handel med utbryterrepublikkene og dels Russlands mulighet til å bruke utenlandske finansmarkeder til å ta opp statsgjeld.

Energimarkedet jokeren for økonomiske konsekvenser. De fleste sanksjonene har neppe de store konsekvensene for den makroøkonomiske utviklingen i Vesten. For de store europeiske landene utgjør for eksempel eksporten til Russland en liten andel av samlet eksport. Men Russland er en betydelig eksportør av både olje og gass, og står for om lag 35 prosent av all europeisk gassimport, og de største konsekvensene til nok derfor komme der. Lave europeiske gasslagre og begrenset russisk import har vært en viktig ingrediens i den siste tids energikrise i Europa, og krisen blir ikke noe mindre av at den tyske forbundskansleren Scholz i går stanset godkjenningsprosessen av Nord Stream 2. Gassledningen er ferdig bygget og var ventet å komme i drift i annet halvår i år. Enda høyere gasspriser vil ramme både husholdninger og bedrifter på kontinentet. Selv om lavere forbruk som følge av svekket kjøpekraft vil dempe veksttakten, og dermed inflasjonspresset, vil trolig høyere energikostnader blant bedriftene måtte veltes over i prisene og løfte inflasjonen i en periode. At Russland og Ukraina er store eksportører av hvete og mais kan dessuten løfte matvareprisene.  I dagens situasjon med allerede høy inflasjon og sentralbanker i innstrammingsmodus, er det ikke utenkelig at det samlet sett betyr en raskere renteoppgang enn ellers.

Markedsreaksjonene i går tyder imidlertid ikke på noen kollaps. Selv om europeiske aksjemarkeder åpnet med et solid fall i går, hentet markedene seg inn igjen og endte dagen nær uendret. At amerikanske indekser endte i rødt, skyldtes at USA var stengt på mandag da børsene falt i andre land. Oljeprisen, som startet med i stige opp nær 100 dollar fatet, endte dagen med et fall på en knapp prosent siden i går morges. Lange renter bærer lite preg av flukt mot sikre aktiva, både lange amerikanske og europeiske statsrenter har heller steget noe gjennom gårsdagen. Heller ikke såkalte trygge havner i valutamarkedet tyder på krisestemning, verken amerikanske dollar, sveitsiske franc eller japanske yen har styrket seg nevneverdig. Når det er sagt, så er deler av finansmarkedene preget av utviklingen. Ukrainske hryvnja har svekket seg, og russiske statsrenter har steget ytterligere. Samtidig er prisene på både hvete og mais blant råvareprisene som steg mest gjennom gårsdagen. For gassmarkedet er imidlertid bevegelsene store, og futures-prisene på gass er opp om lag 10 prosent siden mandag, til tross for at Putin har lovet å holde gasseksporten oppe.

Kronen dras i ulike retninger. En eskalering av geopolitisk uro er vanligvis en faktor som bidrar til en svakere krone, særlig når det skjer mens omsetningen er lavere enn normalt siden deler av landet er i vinterferie. Men i motsatt retning bidrar høyere gasspriser og at risikosentimentet generelt holder seg brukbart. Kronen trakk dermed noe sterkere gjennom gårsdagen og reverserte med det svekkelsen mot slutten av forrige uke.

Begrensede markedsbevegelser til tross, nøkkeltallskalenderen spiller annenfiolin for finansmarkedene i dagens situasjon. Særlig siden dagens nøkkeltall ikke er av det viktige slaget. Da blir det nok heller viktigere å følge med på hvilke signaler som kommer fra FOMC-representantenes taler senere i uken og om de gir ytterligere signaler om mulighetene for en raskere hevingstakt fra Fed fremover.

Investorer allerede i utgangspunktet usikre på hvordan det amerikanske aksjemarkedet fremover vil håndtere de ventende renteøkningene var gjennom langhelgen blitt ytterligere bekymret over utvikling i Ukraina og solgte seg dermed ned utover dagen i går. Til tross for at indeksene hentet seg noe inn igjen mot slutten av dagen endte Dow, S&P500 og Nasdaq ned henholdsvis 1.4 %, 1 % og 1.2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene lå på 100-105% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen steg samtidig med 3.8 % til 28.8 punkter. Redusert risikovilje gjorde at avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i går kveld holdt seg på 1.94 %. Det er 1 basispunkt under der renten lå ved stengetid i det norske markedet i går.

Mens børsene i Japan er stengt ser vi at de øvrige asiatiske markedene snur opp i dag. De viktigste kinesiske indeksene stiger med inntil 1.5 %, mens hovedindeksene i Hongkong og Sør-Korea er opp henholdsvis 0.7 % og 0.4 %. Noe avklart usikkerhet når det gjelder sanksjoner mot Russland, forventninger til kinesiske markedstiltak og forestående selskapsrapporteringer bidrar til oppgangen.  

I oljemarkedet er WTI-prisen siden stengetid i Oslo i går opp med USD 0.05 pr. fat til USD 92.05 pr. fat. Brent ligger samtidig på USD 96.97 pr. fat, og er med det opp USD 0.45 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

Sjømatsektoren kan få en del oppmerksomhet også i dag i forbindelse med at både NTS, Norway Royal Salmon og Frøy legger fram kvartalstall og stiller ledelsen tilgjengelig for spørsmål fra investorer og presse. Eiersituasjonen i samtlige tre selskap vil direkte eller indirekte kunne bli påvirket av Salmars bud og mulige overtakelse av NTS, og synspunkter på den videre strukturen vil derfor kunne komme i fokus.

Photocure presenterer Q4-rapporten i dag. Her venter vi en omsetning på NOK 91 mill. samt en EBITDA på break-even. Vi ligger med de estimatene marginalt forskjellig fra konsensus. Ledelsen presenterer tall og utsikter kl. 14.00 i ettermiddag og her vil vi fokusere på hvordan lettelser i pandemirestriksjonen ser ut til å påvirke salget både i Europa og USA fremover, samt på om selskapet ser de første positive signalene av at amerikanske helsemyndigheter nylig godkjente en oppdatert BLC-plattform. Plattformen leveres av tredjepart, men vekst i forbruket av Photocures diagnosemiddel henger tett sammen med veksten i antall installerte enheter. Godkjennelsen av en ny plattform var forventet og kan ha medført at klinikkene har utsatt bestillinger av den tidligere versjonen. Photocure stengte i går på NOK 92.15 pr. aksje og vi har før dagens rapport en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 155 pr. aksje. 

Elopak har sendt ut sine Q4-tall tidligere i dag og her viser fasiten en omsetning på EUR 239 mill. med en justert EBITDA på EUR 22 mill. Et usikkerhetsmoment i forkant av rapporten har vært hvordan selskapet påvirkes av høyere råvarekostnader. Med en EBITDA-margin på 9.2 %, noe lavere enn både vårt estimat på 11.3 % og konsensus på 10.9 %, vil hvordan de ser på bruttomarginen fremover være et tema vi venter investorene vil følge godt med i forbindelsen med dagens presentasjon. Elopak stengte i går på NOK 20.24 pr. og vi har før eventuelle justeringer en holdanbefaling med et kursmål på NOK 29 pr. aksje.