Fransk gjeldskrise: Mer enn bare støy?

Sammendraget er skrevet av kunstig intelligens.

Uroen rundt fransk statsgjeld har økt kraftig de siste ukene. Forskjellen mellom tyske og franske statsobligasjonsrenter er nå på sitt høyeste siden eurokrisen i 2012, og spørsmålet mange investorer stiller seg er om dette er forbigående støy, eller noe som kan påvirke aksjemarkedet for alvor.

Er det bare støy?

Aksjestrateg Paul Harper mener det er noe mer alvorlig på gang denne gangen.

– Jeg tror det er litt mer enn støy denne gangen. Det er klart det er vanskelig å vite helt hvordan dette kan bli løst til slutt, men det er nettopp det som er problemet. Det er ikke så lett å løse denne problemstillingen her og nå, sier Harper.

Han peker på at konsekvensene for aksjemarkedet så langt er relativt begrenset, men at uroen likevel har begynt å påvirke risikoappetitten for europeiske aksjer. Makroøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn er langt på vei på samme linje.

– Jeg tror vi er et stykke unna der, selv om jeg er helt enig med Paul i at dette også er litt mer enn støy, sier Fjære-Lindkjenn.

Hvor stor er faren for en ny statsgjeldskrise?

Renteforskjellen mellom Frankrike og Tyskland har nå steget til 140 basispunkter (1,4 prosentpoeng). Til sammenligning har land som Italia tidligere hatt langt større forskjeller enn dette, og under den forrige statsgjeldskrisen var det særlig de søreuropeiske landene og Hellas som fikk store problemer. Målt mot den historien er altså Frankrike fortsatt et stykke unna en fullskala krise.

Fjære-Lindkjenn mener likevel at risikoen for et verre scenario har økt det siste året.

– Hvis vi kommer inn i en ny statsgjeldskrise, må vi ha en snøballeffekt hvor dette utarter mye mer, og hvor vi også vil se mer smitte til andre land og til bankene. Vi er nok et stykke unna det ennå, men sannsynligheten for et slikt scenario har økt. Men hovedscenarioet er fortsatt at renteforskjellen kan øke litt til, uten at dette blir en full skala eurokrise, sier hun.

Hva har endret seg i Frankrike nylig?

Den generelle renteoppgangen den siste tiden rammer hardest de landene som allerede har høy gjeld og det gjelder i stor grad Frankrike.

– Renteoppgangen den siste tiden har vært verst for de landene hvor gjelden allerede er høy. Det illustrerer noen av sårbarhetene som ligger i Frankrike: høy gjeld og usikkerhet om at den kan stige videre. I tillegg er det en ganske stor andel utlendinger som eier fransk statsgjeld, opp mot 60 prosent. Det er kanskje en investorbase som kan være litt mer flyktig, forklarer Fjære-Lindkjenn.

I tillegg kommer en svært ustabil politisk situasjon. Regjeringen forsøker å få gjennom et budsjett for 2027, men har ikke flertall i parlamentet. Det ventede budsjettunderskuddet ligger nå an til å bli 5,4 prosent av BNP i stedet for planlagte 5 prosent, og uten betydelige kutt kan det stige mot 6 prosent neste år. Samtidig nærmer det seg presidentvalg, der Marine Le Pen og National Rally ligger an til å vinne med forslag om skattekutt og lavere pensjonsalder som kan forverre statsfinansene ytterligere. Den franske veksten har også skuffet i år, med anslag nedjustert fra rundt én prosent til en halv prosent.

Hvorfor er Frankrike mer utsatt enn Italia?

Selv om Italia har enda høyere gjeld enn Frankrike, mener Harper at Frankrike i realiteten er dårligere stilt på ett avgjørende punkt: muligheten til selv å løse problemet.

– USA er fortsatt der hvor nominell BNP-vekst er så vidt høyere enn de lange rentene, så selv om det er mye som ligner mellom USA og Frankrike, er Frankrike nå litt dårligere stilt. I tillegg har du en mer strukturell faktor: USA har i hvert fall muligheten til å trykke dollar for å løse problemet på en annen måte, noe Frankrike ikke har, siden landet ikke har egen valuta. Strukturelt sett er det derfor mye vanskeligere for Frankrike å løse dette, sier Harper.

Hva skjer etter det franske valget?

Det franske presidentvalget avholdes ikke før april/mai neste år, noe som betyr at usikkerheten kan vedvare lenge. Fjære-Lindkjenn tror renteforskjellen godt kan stige videre før den eventuelt faller tilbake.

– Jeg tenker det er plausibelt at vi kan få en renteforskjell på 200 basispunkter – nå er vi på 140. Og at dette etter hvert går litt over, fordi man etter valget – selv om det er Le Pen som vinner – kan få en litt mer stabil parlamentarisk situasjon hvor man klarer å få kuttet litt, og hvor partiene er mer villige til å gjøre upopulære ting. Men det har vist seg å være vanskelig i Frankrike før, sier hun og peker på at den omstridte pensjonsreformen allerede ble suspendert i fjor etter sterke protester.

ECB som sikkerhetsventil

Dersom situasjonen virkelig skulle eskalere, mener Fjære-Lindkjenn at Den europeiske sentralbanken (ECB) til slutt vil gripe inn, slik den gjorde under den forrige eurokrisen.

– Jeg tror at hvis det er fare for reell finansiell ustabilitet i euroen, er det ECBs ansvar å komme på banen. Men de må balansere det hele tiden. De vil ikke gå inn for tidlig, fordi dette egentlig er et problem Frankrike bør rydde opp i selv, sier hun.

Samtidig vil et slikt sikkerhetsnett sannsynligvis komme med krav om reformer, på samme måte som andre krisepakker tidligere har krevd budsjettdisiplin og strukturelle endringer av mottakerlandene. Harper trekker en parallell til Italia i 2011, da statsminister Silvio Berlusconi fikk beskjed om å gjennomføre omfattende reformer, trakk seg, og ble etterfulgt av den EU-vennlige Mario Monti.

– Jeg tror det er veldig vanskelig å se for seg at Le Pen bare godtar alt EU sier, fordi mye av hennes politikk tidligere har vært ganske EU-skeptisk. Hvis beskjeden fra EU er at man må øke pensjonsalderen og kutte i det ene og det andre, i stedet for det motsatte, blir det nok ganske mye protester. Det kan tippe Frankrike inn i en ny politisk krise, sier Harper.

Foreløpig er partene et stykke fra et slikt scenario. Men både Harper og Fjære-Lindkjenn er tydelige på at det er budsjettprosessen og den politiske utviklingen i Frankrike som vil avgjøre om uroen dempes, eller om den sprer seg videre i et europeisk gjeldsmarked.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.