Fredshåp og nye rekorder

I 2019 og 2021 var det mye snakk om stadig nye «all time highs» i aksjemarkedet; i perioder var det neste daglig nye toppnoteringer i de amerikanske hovedindeksene. I 2022 snakker vi ikke lenger om toppnoteringer i aksjer, den siste toppnoteringen i S&P500 kom 3. januar i år. Topp- og bunnoteringer av ulike slag slutter likevel ikke fenge, de har bare endret karakter, og i 2022 er det nye rekorder i renter og energi- og råvarepriser som skaper de største overskriftene.
 
Prisen på europeiske naturgass nådde for eksempel det høyeste nivået noensinne 7. mars i år. Oljeprisen nådde det høyeste nivået siden 2008 på omtrent samme tidspunkt. I går kunne vi lese at den japanske yenen nådde det høyeste nivået (svakeste yen) mot dollar på sju år, og norske 10-årsrenter steg til 3 % på et tidspunkt, det høyeste nivået siden våren 2014. At de norske rentene stiger skyldes at rentene på amerikanske statsobligasjoner har steget kraftig i det siste.
 
Siden Jay Powell, sjefen for den amerikanske sentralbanken (Fed), holdt en tale forrige mandag, der han sa tydeligere enn noen gang at Fed er bestemt på å få ned inflasjonen, koste hva det koste vil (nesten), har renta på amerikanske statsobligasjoner med to års løpetid steget med 40 basispunkter (0,40 prosentpoeng). Tilsvarende 10-årsrente har steget med 25 basispunkter. Begge rentene er nå på det høyeste nivået siden starten av 2019. Akkurat det er ikke en veldig imponerende rekord, men når det gjelder renteoppgangen i det siste er det først og fremst farten i den som setter nye rekorder.
 
Alle disse rekordene og topp- og bunnoteringene henger sammen. At energi- og råvareprisene stiger som følge av krigen i Ukraina er en medvirkende årsak til at den amerikanske sentralbanken har blitt ekstra bekymret for den høye inflasjonen. At Fed plutselig har fått hastverk med å bekjempe inflasjonen er også grunnen til den uvanlige raske renteoppgangen i USA.  Renteoppgangen er i sin tur grunnen til at det ikke har vært noen nye «All Time Highs» i aksjemarkedet i det siste. Når det er sagt har renteoppgangen siden Powells tale hatt overraskende liten effekt på aksjemarkedet, som har steget i takt med rentene. At aksjemarkedet stiger i takt med rentene er ikke noe rart hvis sistnevnte drives opp av høyere vekstforventninger. Men når rentene stiger som følge av høyere inflasjon, ikke bedre vekstutsikter, og det så mye, så raskt som nå, er det litt mer uvanlig.
 
Hvorfor børsoppgangen ikke bremses av høyere renter er det vanskelig å gi noe godt svar på, annet enn at minste motstands vei for aksjemarkedet er oppover. Når børsen har falt mye tidligere i år er det ikke så rart at det kommer en periode med gjeninnhenting. Så langt minner 2022 mye om 2018, da kraftig renteoppgang og innstramming fra Fed skapte perioder med mye volatilitet i starten av året. Børsene hentet seg inn igjen, til tross for vedvarende renteoppgang, men nådde til slutt et punkt der innstrammingen ble litt for mye av det gode, og hovedindeksene i USA falt 20 % fra oktober og ut året. Det er med andre ord for tidlig å konkludere med at aksjemarkedet skal takle videre innstramming fra Fed like bra resten av året som det har gjort i det siste.
 
Med unntak av den indirekte effekten på inflasjon- og dermed renteforventningene, har det ikke virket som om krigen i Ukraina har påvirket markedene i like stor grad den siste tiden. I går fikk vi imidlertid en smakebit på hvordan markedsreaksjonene kan bli dersom krigen virkelig skulle gå mot slutten. Både Financial Times og Reuters kunne i går melde om at Russland har sagt at de skal skalere ned militæroperasjoner nær Kyiv betraktelig, for å skape «nødvendige vilkår for fremtidige forhandlinger». Dette kom etter fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina i Istanbul. Det har vært fredsforhandlinger mellom de to partene siden krigens frembrudd, og tidvis har det blitt lekket lignende, optimistiske nyheter, uten at det har resultert i noen reell fremgang.
 
Selv om det trolig er all grunn til å tolke også gårsdagens optimistiske nyheter med varsomhet virket det som om investorene tok det litt mer alvorlig denne gangen. Den amerikanske 10-årsrenta falt omtrent 10 basispunkter etter nyhetene, trolig som følge av lavere inflasjonsforventninger; oljeprisen falt med nesten 10 dollar/fatet, men hentet seg noe inn igjen, og dollaren svekket seg. Aksjemarkedene i både Europa og USA steg, men det var for så vidt ikke noe nytt, og den norske kronen svekket seg som følge av fallet i energiprisene.