Dagens morgenrapport:
I et litt nervøst marked skal det ikke mye til for å utløse større bevegelser. I går svingte de lange rentene i USA.
Korrigeringen av det betydelige rentefallet vi har sett den siste uken så ut til å miste momentum, inntil antall førstegangssøkere til ledighetstrygd ble publisert. Det bidro til videre renteoppgang. Nøkkeltallet kom inn kun marginalt under forventning på 233k søkere, mot ventet 240k. Markedet reagerte sterkt på selv små avvik fra konsensusforventningene, og det ser ut til at fraværet av negative nyheter er nok til å gi utslag. Imidlertid viste markedet igjen tegn til overreaksjon, og rentene kom noe ned igjen utover dagen. Renten på 10-års amerikanske statsobligasjoner handles nå til 3,96 %.
I aksjemarkedet har fraværet av negative makronyheter gitt en ny rekyl. Børsene i USA steg nok en gang, med oppgang på hhv. 2,3 % og 2,9 % i S&P 500 og Nasdaq indeksene. I Europa ble oppgangen mindre, der Stoxx 600 endte dagen opp 0,1 %. Med bedret risikosentiment stiger flere råvarepriser videre. Oljeprisen Brent er nå tilbake nær 80 dollar fatet, like under der den handlet forrige uke. Kronen har svingt litt i forkant av dagens nøkkeltall om inflasjonen. I skrivende stund har kronen svekket litt mot både dollar or euro. EURNOK og USDNOK er opp noe øre, på hhv. 11,84 og 10,85.
I morgentimene fortsetter oppturen i børsene i Asia. Kinesiske børser fikk først et kortvarig lite løft av bedre enn ventet inflasjonstall. I motsetning til mange rike land, har Kina slitt med for svak inflasjon. KPI i Kina har lenge vært langt lavere enn sentralbankens mål på 3 %, en indikasjon på svak innenlandsk etterspørsel. Samlet inflasjon steg i juli, men dessverre holdt kjerneinflasjonen seg svak (se denne figuren). Sentralbanken har dermed rom til å kutte rentene enda noe mer. At Fed skal i gang med rentekutt snarlig, bidar også til at PBOC kan agere raskere.
Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB viste oppgang i arbeidsledigheten. Det er imidlertid ikke noe tydelig svakhetstegn for det norske arbeidsmarkedet. AKU-ledigheten steg til 4,3 %, men oppgangen skyldes hovedsakelig en økning i arbeidsstyrken – altså at flere registrerer seg som arbeidssøkende. En viktig faktor er at flere studenter og elever ønsker å jobbe under pågående utdanning. I tillegg har flere flyktninger som søker jobb kommet inn i statistikken. Om noe viste Norges Banks regionale nettverksundersøkelse fra juni at bedriftene skrudde opp forventningene sine, og ikke minst at de ventet økt lønnsvekst.
Norges Banks utlånsundersøkelse viser at norske bedrifter og husholdninger klarer seg relativt greit, tross høye renter. Noe økning i etterspørselen etter boliglån bekrefter utviklingen vi har sett i kredittindikatoren (tolvmånedersveksten i husholdningers innenlandsgjeld) dette året. Indikatoren nådde et bunnpunkt i april, før den økte både i mai og i juni. Blant foretakene var etterspørselen tilnærmet uendret.
Om litt publiseres norske inflasjonstall for juli måned. I juni overrasket inflasjonen på nedsiden, da vareinflasjonen fortsatte å falle og tjenesteinflasjonen flatet ut. Vi anslår at totalinflasjonen øker til 2,8 % å/å, ettersom vi ikke forventer at fjorårets nedgang i elektrisitetsprisene skal gjenta seg. Vi tror kjerneinflasjonen avtar til 3,1 % å/å etter høy prisstigning i juli i fjor. Et resultat i tråd med vår forventning kan indikere at Norges Bank igjen har overvurdert inflasjonen. Men inflasjonsimpulser fra lønnsvekst, produktivitet og en svakere NOK kan imidlertid bidra til å øke inflasjonen på noe mer mellomlang sikt.