Lesetid
6 min lesetid
Publisert
21. feb. 2022
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 21. februar:
Frykten for at Russland skal invadere preger markedet
Gullprisene steg, dollaren styrker seg, og de lange rente falt, mens børsene i Europa og USA trakk nedover.
Kronen har vist seg å være mer sensitiv for risikobildet enn de høye oljeprisene, har svekket seg ytterligere og EURNOK handler nå over 10.18. Situasjonen mellom Russland og Ukraina er uoversiktlig og uforutsigbar, men flere varsler nå om en svært snarlig russisk invasjon. Over natten ser det likevel ut som Biden og Russland vil møtes direkte, noe som bidro til oppgang aksjefutures og en nedgang i oljeprisen. Ved sikkerhetskonferansen i Munich i helgen, ba den ukrainske presidenten om at USA og EU kommer med tydelige signaler om hvilke spesifikke sanksjoner som kan bli trigget av ulike konkrete aksjoner fra russisk side. Som en stor råvareeksportør, så kan russisk gass- og oljeeksport f.eks. rammes av sanksjoner, men de skal da trappes opp vesentlig fra dagens gjeldende sanksjoner (som følge av den russiske annekteringen av Krim i 2014).
Oljeprisen har steget mye, men oppgangen ser ut til å ha avtatt. Siden desember, da oljeprisen Brent var under 80 dollar fatet, har prisoppgangen nesten vært en rett strek opp mot 90-95 dollar fatet, til tross for fremgang i Irans atomavtale med USA. Usikkerheten omkring Russland og Ukraina har nok noe av skylden, men det er påfallende at Brent Datert, prisen på fysisk nordsjøolje, ble notert over 100 dollar fatet onsdag forrige uke for første gang siden oljekrisen i 2014. Dette tyder på en ganske kraftig «backwardation» helt i fronten av kurven, og er et signal på stramhet i det fysiske markedet akkurat nå. Det bør nok ses i sammenheng med betydelige faktiske produksjonsbortfall i oljemarkedet siden desember, på nærmere 1 million fat per dag fra Libya, Kasakhstan, Nigeria og Ecuador samlet sett. Så med Irans atomavtale med USA på den ene siden, og utviklingen i Libya og Russland på den andre siden, ser det ut til at oljeprisene kan svinge en del på kort sikt.
Etter fire måneder med sekvensiell boligprisnedgang, ser vi igjen små tegn til bedring i Kina. Den sekvensielle boligprisnedgangen fortsatte for femte måned i januar, men nedgangstakten har sluttet å forverre seg, og kom opp fra -0.28% MOM i desember til -0.04% MOM i januar. Færre av de 70 byene melder nå om boligprisfall, fra 50 i desember til 39 i januar. Dette sammenfaller med at ukentlig statistikk på boligomsetningen har holdt seg oppe gjennom måneden, på nivåene fra før pandemien. Tatt i betraktning at dette utfolder seg samtidig som stadig flere boligutbyggere sliter med gjeldsbetjeningsevnen sin, så vil jeg heller si at sentimentet blant kinesiske boligkjøperne har holdt seg overraskende godt oppe. Tilsynelatende har lettelsene på boligpolitikken gjort at situasjonen ikke forverrer seg, men dette er altså fremdeles en svært svak utvikling.
Inflasjonsestimatene fra det tekniske beregningsutvalget (TBU) ble lavere enn ventet. Med et anslag for totalinflasjonen i 2022 på 2.6 prosent, og kjerneinflasjon på 1.7 prosent, skisserer TBU ut et nokså optimistisk bilde på at prisveksten vil raskt moderere seg ned gjennom året. Estimatene ble noe lavere enn våre anslag, men det er en del usikkerhet for prisveksten i år. Spesielt er det knyttet til energiprisene og kronekursen, men også hvordan flaskehalsene i produksjonen internasjonalt vil utvikle seg. 10 prosent høyere/lavere elektrisitetspris kan gi utslag på 0.36 prosentpoeng for prisveksten, mens 10 prosent høyere/lavere oljepris gir et utslag på en tredjedel av det (0.13 prosentpoeng). TBU skal legge fram nye anslag den 10. mars, etter å ha fått med seg statistikken på februars prisvekst, og dette vil danne grunnlaget for årets lønnsforhandling. Les Kyrres notat her.
Den underliggende prisveksten ble sterkere enn ventet i Sverige. Kjerneinflasjonen (KPIF) trakk seg noe tilbake i januar, men ser vi bort fra energipriser (KPIF eks. energi) så steg den årlige prisveksten fra 1.7 prosent i desember til 2.5 prosent i januar. Noe kan være gjenåpningseffekter, der transportsektoren og kultur- og utelivsbransjer bidro særlig til å trekke opp prisveksten. Men det var også en ganske bred prisoppgang i flere forskjellige sektorer. Vi tror at Riksbanken vil kunne starte å heve rentene i 2023, noe tidligere enn de selv tror, noe denne litt overraskende prisoppgangen i januar støtter opp under. Om litt får vi referatet fra Riksbankens rentemøte, og dagens høydepunkt fra makrostatistikken blir de foreløpige PMI indeksene fra flere land.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Det amerikanske aksjemarkedet var fredag først ned på stigende bekymring for en økt konflikt i Ukraina, hentet seg deretter noe inn igjen på utsiktene til et møte mellom Russland og USA, før det igjen falt tilbake på kombinasjonen av ukrainakrise, renteutsikter og ønske om lavere risiko gjennom langhelgen. Dow og S&P500 avsluttet begge uken ned 0.7 %, mens Nasdaq stengte ned 1.2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene steg til 100-115% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var samtidig ned med 1.3 % til 27.8 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner falt med 6 basispunkter til 1.93 %. Den var dermed ned 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet noen timer tidligere.
De gjennom helgen forverrede utsiktene til en fredelig løsning i Ukraina har tynget utviklingen i de asiatiske markedene ved åpning av ukens handel. Fall i de japanske innkjøpssjefsindeksene for februar bidrar heller ikke i positiv retning. Meldingene om et mulig møte mellom den amerikanske og russiske presidenten har de siste timene imidlertid bidratt til å reversere noe av nedgangen. Nikkei-indeksen i Japan er i kort før stengetid fortsatt ned 0.7 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig ned inntil 0.8 %. I Europa er det ventet at innkjøpssjefsindeksene for Frankrike, Tyskland og Eurosonen utover formiddagen i dag alle vil komme inn i intervallet 53–59 punkter, godt over terskelverdien for økende aktivitet på 50 punkter.
I USA var WTI-prisen på fredag opp med USD 0.06 pr. fat til USD 91.5 pr. fat. Oljemarkedet ser nå i utgangspunktet ut til å legge til grunn at det i løpet av relativt kort tid kommer en atomavtale på plass med Iran og at landet dermed vil kunne øke eksporten fremover. Samtidig ser vi også at riggaktiviteten i USA fortsetter en langsom stigning. Priseffektene av disse faktorene begrenses imidlertid av risikoen for en eskalert konflikt i Ukraina. WTI-prisen har i morgentimene falt tilbake på USD 90.77 pr. fat. Brent ligger før åpning i Europa på USD 92.86 pr. fat. Det innebærer at prisen er USD 0.25 pr. fat høyere enn ved stengetid for Oslo Børs før helgen.
Vi har etter fredagens rapport og presentasjon oppdatert estimatene for Norwegian og mener selskapet ser ut til være godt posisjonert inn mot et attraktivt marked de neste kvartalene. Med utgangspunkt i en solid kontantposisjon, lettelser i reiserestriksjonene og høyere billettpriser enn før pandemien gjentar vi en kjøpsanbefaling med et uendret kursmål på NOK 15 pr. aksje. Kursen stengte fredag på NOK 11.57 pr. aksje.
I Salmar opprettholder vi også kursmålet på NOK 650 pr. aksje, men tar samtidig ned anbefalingen fra Kjøp til Hold. Kursen stengte fredag på NOK 662 pr. aksje og er med det opp rundt 10 % siden starten av februar. Operasjonell EBIT for Q4 kom inn lavere enn ventet og vi har også skjøvet noe av volumet for Q1 ut i de påfølgende kvartalene. På vårt kursmål, og før vi har inkludert et eventuelt oppkjøp av NTS ASA, vil Salmar være verdsatt med en P/E på 21-22x basert på våre estimater for 2022–2023.
Fred. Olsen Windcarrier planlegger en notering på Oslo Børs og selskapet gjennomfører i den forbindelse en emisjon av nye aksjer. Tegningsperioden for kjøp av aksjer løper fram til 22. februar kl. 12.00. Informasjon om tildeling av aksjer er ventet å være tilgjengelig den 23. februar. DNB Markets bistår selskapet med gjennomføringen av denne transaksjonen og mer informasjon om selskapet og emisjonen finner du her.