Frykten for en W tynger markedene

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet valutastrateg Magne Østnor: 

Med en knapp uke igjen til presidentvalget i USA, holder Biden fortsatt ledelsen på meningsmålingene. Samtidig vet vi at det er i vippestatene slaget vil stå. At demokratene vil vinne Senatet virker fortsatt som det mest sannsynlige, men forspranget har skrumpet inn den siste tiden. 

Bak det hele ligger usikkerheten om hvorvidt vi kan stole på meningsmålingene som viste så feil forrige gang og hvorvidt vi i det hele tatt vil kjenne utfallet av valget neste uke. Samtidig har det blitt en vane å lese om stadig nye smitterekorder, og gårsdagen var intet unntak i så måte. I takt med økte smitte og flere restriktive tiltak svinner også forutsetningen for den økonomiske gjeninnhentingen hen.

Gårsdagen ble dermed nok en svak børsdag 

I Europa falt børsene 1-2 prosent, mens i USA var bildet blandet med fall på S&P 500 og Dow Jones, men oppgang på teknologitunge NASDAQ. Fallet i aksjemarkedet den siste tiden er nå om lag på linje med de to korreksjonene vi hadde i september. Denne gangen sammenfaller det imidlertid med en tydelig forverring av utsiktene for realøkonomien. Dessuten forblir markedene sårbare for sjokk, enten det er av kortsiktig karakter i et vanligvis ruskete siste kvartal eller av mer strukturell natur som min kollega Ole skriver om i sitt notat fra i går.

Ikke alle sammenhenger som vanlig 

Vi har lenge påpekt den sterke sammenhengen mellom utviklingen mellom internasjonale aksjemarkeder og den norske kronen, hvilket blant annet henger sammen med at også oljeprisen er en finansiell variabel som avhenger av risikosentimentet, og at norske forvalteres valutasikringer innebærer kronesalg ved fall i aksjemarkedene. Den siste tiden har imidlertid sammenhengen mellom kronen og aksjemarkedene vært motsatt, så også i går. Både EURNOK og USDNOK falt på det meste over 10 øre i går, men endte dagen med et noe mindre fall. Akkurat hva som ligger bak er ikke godt å si, men vi merker oss at omsetningen har vært lavere enn normalt, noe som kan gi de daglige kronekjøpene til Norges Bank større gjennomslag i kronekursen.

Virkningen av pengepolitikken i eurosonen hemmes av bankenes svake utlånsevne 

Utlånsundersøkelsen fra bankene i eurosonen viser at etterspørselen etter kreditt fra bedriftene falt i tredje kvartal, hvilket faktisk er positivt, fordi fallet skyldtes lavere etterspørsel etter nødlikviditet for å dekke opp kortsiktig bortfall av inntekt. Mer bekymringsfullt er at bankene har strammet inn utlånsvilkårene for å ta høyde for økte utlånstap, og dessuten venter å stramme ytterligere inn fremover. Det gjør de til tross for at tilgangen på kortsiktig finansiering i sentralbanken ikke er en begrensning. 

Som om ikke det var nok, bankenes svar stammer fra perioden før smitten skjøt fart i begynnelsen av oktober. Erfaringene fra tidligere kriser har vært at restruktureringen av europeiske banker gått tregt, noe som har begrenset bankenes utlånskapasitet. Utfordringen nå er den samme, og det er lite overraskende at europeiske tilsynsmyndigheter igjen tar til orde for at det offentlige bør overta de misligholdte lånene i en egen «bad-bank» (i gårsdagens FT, bak betalingsmur). For ECB er det nok en påminnelse om at for lave renter kan virke mot sin hensikt og at andre virkemidler er bedre egnet i fall ytterligere stimulanser blir nødvendig.

Kinesiske myndigheter fortsetter å justere valutakurspolitikken 

Etter å først ha redusert kostnadene tilknyttet terminhandel i yuan, for så å varsle økte rammer for utenlandsinvesteringer for kinesiske investorer, skal kinesiske forretningsbanker visstnok ha blitt bedt om å unngå og se hen til de siste bevegelsene i yuanen ved fastsettelsen av den daglige midtkursen. Sistnevnte har vært en måte å begrense hvor mye USDCNY kan bevege seg fra en dag til den neste, og ble sist introdusert i 2018 da yuanen svekket seg mye på kort tid. Mens de to første tiltakene er mer åpenbare forsøk på å bremse appresieringen av yuanen som jo har styrket seg 5-6 prosent mot dollar siden i sommer, er formålet med den siste endringen ikke like opplagt siden det åpner for en raskere appresiering av yuanen fremover. Mulig er det et ledd i en gradvis omlegging i retning av mindre inngripen i markedet. Det, og utsiktene for både dollar og yuan, diskuterer min kollegaer Kelly og Ingvild i dette webinaret.