Frykten tiltar med videre spredning

Og ikke bare i Kina. Italia meldte i går om enda flere omkomne, antall smittede fortsetter å øke i Sør-Korea og Iran og samtidig meldte Afghanistan, Bahrain og Kuwait om sine første smittetilfeller. Med en inkubasjonstid på rundt tre uker, har myndighetene i stadig flere land innført tiltak.

Amerikanske myndigheter har vedtatt en ekstrabevilgning for å bekjempe viruset, japanske myndigheter oppfordret selskaper til å benytte telekommunikasjon i stedet for fysiske møter, Sør Korea har satt 7000 soldater i karantene etter smittefunn, Tyrkia har stengt grensen mot Iran og Irak, Afghanistan, Armenia og Pakistan har alle innført begrensninger på handel og grensekrysninger. Samtidig vurderer USA og Sør-Korea å kansellere planlagte militærøvelser i kjølvannet av koronaviruset.

Frykt for global pandemi

Lenge har usikkerheten omkring konsekvensene av virusutbruddet vært konsentrert om den kinesiske økonomien, med ringvirkninger til andre land gjennom handelen med Kina. Nå som andre land både i Asia og Europa også er rammet og dermed innfører tiltak for å bremse videre smitte, vil de økonomiske konsekvensene bli betydelig større.

Frykten for at dette kan bli en global pandemi er økende, og det treffer finansmarkedene. Aksjemarkedene så dermed den verste dagen på flere år i går, og var ned 3,5-4 prosent i både Europa og USA. Råvareprisene faller på utsikter til svakere etterspørsel og handel, og har trukket energiaksjene ned. Teknologiaksjer faller på forventninger om sviktende leveranser fra underleverandører, mens transportsektoren faller på forventning om færre vil reise.

I rentemarkedene faller rentene ytterligere, og 10-års amerikansk statsrente har falt 7 basispunkter siden i går morges til 1,40 prosent, nær det laveste nivået noensinne i juli 2016. I valutamarkedet var utviklingen mer blandet, men etter at den japanske yenen en periode har svekket seg som følge av at investorene har flyttet pengene ut av Japan, styrket yenen seg i går, mer i tråd med det vi vanligvis forventer når risikoaversjonen tiltar.

Avvente eller stimulere? 

Avvente situasjonen, eller stimulere tidlig for å begrense skaden? Selv om finansmarkedene nå virker å ta inn over seg at sannsynligheten for mer alvorlige økonomiske konsekvenser er større, er usikkerheten fortsatt stor. Det vil ta tid før nøkkeltallene viser konsekvensene av virusutbruddet, og i den grad framoverskuende indikatorer som bedrifts- og forbrukertillit reagerer på det som skjer, vil de kunne korrigere tilbake om smitten skulle vise seg å avta.

Hva som er den riktige politikkresponsen i denne situasjonen er ikke helt opplagt. For å forhindre at tilliten blant husholdninger og bedrifter svikter og bidrar til forbruk og investeringer settes på hold, vil en rask respons kunne være hensiktsmessig.

Det er hva tidligere FOMC-medlem Kocherlakota tar til orde for i et Bloomberg-innlegg, og anbefaler Fed å kutte renten på neste møte i mars, helst med 50 basispunkter. I Korea falt forbrukertilliten kraftig nå i februar, det største fallet siden et annet virusutbrudd (MERS) og nå forventes det både at sentralbanken kutter renten allerede denne uken. Likevel, finansmarkedene vil oppfatte slike rentekutt som nok en bekreftelse på at sentralbankene vil trå støttende til hver gang usikkerheten øker (husk, amerikanske aksjemarkeder handler kun knappe 5 prosent under rekordnivåene fra forrige uke).

Det vil kunne bidra til oppblåsing av finansielle bobler som vil få enda større realøkonomiske konsekvenser om de skulle sprekke. Nåværende FOMC-medlem Mester på sin side tar til orde for å avvente situasjonen. Konsekvensene er foreløpige for usikre, og sentralbanken ønsker ikke å være for raske til å reagere på volatilitet i finansmarkedene. Dessuten vil man ha mindre tørt krutt i pengepolitikken ved neste nedtur. Rentefallet innebærer at markedene nå priser inn om lag 50 prosent sannsynlighet for et rentekutt på møtet i april, og minst to rentekutt i løpet av året.

I skyggen av koronaviruset

I skyggen av koronaviruset, seiler handelsforhandlinger mellom EU og Storbritannia opp som enda en usikkerhetsfaktor. Begge parter er i ferd med å enes om sine forhandlingsposisjoner, og det er langt fra noen forsonende tone å spore. Storbritannia nekter å måtte følge EUs reguleringer på en rekke områder, mens EU er opptatt av at konkurranse på like vilkår mellom handelspartnere.
 
Dagens tall for AKU-ledigheten vil trolig komme i bakgrunnen, ikke bare fordi utviklingen i virusutbruddet internasjonalt tar det meste av oppmerksomheten for øyeblikket, men også fordi ledigheten har vært nokså stabil i det siste. Vi tror ledigheten har passert bunnen, og vil stige noe fremover ettersom veksten er i ferd med å avta.