Full forvirring i Storbritannia

Børsuroen fortsetter

Børsene i USA og Europa fortsatte å falle i går, som de har gjort hele den siste uka. S&P500 i USA endte ned 0,33 prosent, mens Stoxx600 i Europa falt 0,53 prosent.

Norske kroner svekket seg mot euro og dollar, mens norske renter steg, spesielt de med lengre løpetid. Den norske 10-års swaprenta steg så høyt som til 3,93 prosent. Norske renter drives høyere av høyere renter internasjonalt og forventninger til at Norges Bank skal heve renta mer.

I EUR- og USD-rentene var det ikke veldig store bevegelser i går. Det til tross for at referatet fra rentemøtet i Fed fra slutten av september viste at flere av medlemmene i den pengepolitiske komitéen mente at kostnaden ved å gjøre for lite for å temme inflasjonen var større enn kostnaden ved å gjøre for mye. Det betyr at de er mer redd for å heve rentene for lite enn for mye. Dette budskapet har Fed tydeligvis klarte å banke inn tydelig nok allerede, ettersom referatet altså ikke skapte noe særlig markedsutslag.  

Britisk forvirring rund sentralbanken

I det britiske markedet fortsatte det derimot å være store bevegelser i går, denne gangen drevet av forvirring over hva Bank of England skal gjøre fremover. Bakgrunnen for uroen i det britiske markedet er at finansminister Kwasi Kwarteng la frem et nytt, ekspansivt budsjett i slutten av september, som lovte betydelig skattekutt og som skulle finansieres med økt utstedelse av statsgjeld. Kombinasjonen av et ekspansivt (=inflasjonsdrivende) budsjett som skulle lånefinansieres gjorde at investorene dumpet britisk statsgjeld, noe som gjorde at rentene på britiske statsobligasjoner (såkalte ‘gilts’) steg kraftig og pundet svekket seg.

Kraftig fall i verdien av britiske statsobligsajoner skaper problemer i pensjonsfondene

Det kraftige fallet i verdien av gilts skapte problemer for britiske pensjonsfond, som måtte stille mer sikkerhet og dermed selge enda mer gilts, og bidra til å gjøre problemet enda verre. Tilstanden i gilts-markedet ble så prekær at sentralbanken så seg tvunget til å intervenere, det vil si kjøpe statsgjeld, for å unngå at markedet skulle kollapse fullstendig.

Planen var å gjøre det i en begrenset periode, frem til i morgen, noe BoE-sjef Baily understreket i en tale tirsdag kveld. I går kunne vi derimot lese i Financial Times at flere BoE-representanter har sagt at støttekjøpene skal forlenges, og dermed rådet full forvirring. Litt senere på dagen kom det derimot en offisiell uttalelse fra BoE som sa at støttekjøpene skal avsluttes, som alltid har vært planen, i morgen.

De ulike beskjedene signaliserer at sentralbanken selv ikke er helt trygg på at å avslutte kjøpene i morgen er riktig strategi. Det er ikke utenkelig at markedet da kan komme tilbake til situasjonen som gjorde at BoE måtte intervenere til å begynne med, og spørsmålet er hva som da vil skje. Det får vi se i løpet av de neste par dagene, men at investorer i gilts og pund var litt ekstra på alerten i går kan man altså lett forstå.

Kraftigere fall i industriproduksjonen enn ventet i Storbritannia

Når det gjelder det realøkonomiske er ikke ting helt på topp i Storbritannia heller, og det ble enda litt tydeligere etter publiseringen av gårsdagens nøkkeltall. Disse viste et fall i månedlig BNP, og et mye kraftigere fall i industriproduksjonen i august enn det som var ventet.

Samlet produksjon i den britiske industrisektoren er nå 8 prosent lavere enn den var på toppen i fjor sommer. Utviklingen i eurosonen har vært litt annerledes, der fikk vi også industriproduksjonstall i går, og de viste en overraskende sterk oppgang.

Månedlige aktivitetstall svinger mye, så man skal være forsiktige med å tolke for mye ut av ett tall, men på nivå er samlet produksjon i eurosonen fortsatt på høyde med hva den har vært i tiden etter coronakrisen. Det har med andre ord ikke vært samme nedadgående trend som i Storbritannia det siste året. Det høres kanskje rart ut, all den tid det er mye fokus på hvordan industrien i eurosonen rammes hardt av de høye energiprisene.

Positiv vekst i deler av eurosonen

Gårsdagens tall nyanserer dette bildet noe; både Frankrike, Italia og Spania opplevde positiv vekst i august, mens produksjonen falt i Tyskland.

Generelt rammes Tyskland hardest av de høye energiprisene, noe som også kan forklare at Tyskland, som normalt fører en svært sober finanspolitikk, har vært først ute blant de store landene i eurosonen med å lansere en støttepakke for bedrifter og husholdninger som følge av de høye energiprisene.

I motsetning til Storbritannia ble ikke Tyskland straffet av markedet for dette. Tyske statsrenter falt faktisk relativt til tilsvarende amerikanske renter i dagene etter at nyheten om støttepakken kom for snart to uker siden. Kwasi Kwarteng er nok misunnelig på Christian Lindner, som har samme jobb i Tyskland.

Inflasjon i USA

Det viktigste som skjer i dag, som vi vet om, er publiseringen av KPI inflasjonstall fra USA. Tallene er ventet å vise at kjerneinflasjonen (på månedsbasis) falt fra 0,6 prosent i august til 0,4 prosent i september, og at totalinflasjonen steg fra 0,1 prosent til 0,2 prosent. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.