DNB Markets morgenrapport 20. november:

Full splid mellom Mnuchin og Powell

Rett før midnatt ble det kjent at finansminister Mnuchin ikke vil forlenge alle Feds ekstraordinære lånefasiliteter ved årsslutt.

DÅRLIG STEMNING: USAs finansminister Steven Mnuchin ved siden av sjefen i USAs sentralbank, Jeremy Powell. Foto: NTB scanpix
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 20. nov 2020
Artikkelen er flere år gammel

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

Blant annet skal fasiliteten som gjorde det mulig for Fed å begynne å kjøpe selskapsobligasjoner og den som står for utlån til mindre bedrifter (Main Street Lending Program), avsluttes. Disse utfører Fed, støttet av midler som er bevilget til finansdepartementet. 

Mnuchin ber nå Fed om å føre tilbake ubrukt finansiering straks programmene utløper, slik at kongressen kan disponere midlene til andre formål. Enkelte andre ordninger får løpe i ytterligere 90 dager etter årsslutt. Det gjelder blant annet Paycheck Protection Program, som yter lån til små bedrifter, som kan bli omgjort til overføringer om de holder på arbeidsstokken sin.

De neste måndene vil bli svært utfordrende

Federal Reserve protesterte umiddelbart, via en uttalelse bare minutter etter Mnuchins annonsering. Den slår fast at sentralbanken foretrekker at alle lånefasiliteter forlenges over nyttår, og viser til at de er viktige for å støtte oppunder økonomien. 

Det er ikke overraskende. 

Senest tirsdag denne uken påpekte Powell dette, og utdypet slik: «When the right time comes, and I don’t think that time is yet or very soon, we will put those tools away”. Han minnet om at de neste månedene ville bli svært utfordrende for amerikansk økonomi, gitt den urovekkende smitteutviklingen. I går innførte både California og Ohio inngripende restriksjoner, blant annet en ordre om å holde seg hjemme fra klokken 22 til klokken 5.

Det er gode grunner til å tro at Biden-administrasjonen vil gjeninnføre fasilitetene når den er på plass, men det er ennå en måned til. Mnuchins beslutning kommer på toppen av en vedvarende usikkerhet om hvorvidt eller når en ny finanspolitisk pakke kommer på plass. Det tette samspillet mellom finans- og pengepolitikken i USA har tross alt vært avgjørende for at nedturen i forbindelse med pandemien ble mindre enn fryktet. 

Markedet reagerer negativt

Markedet reagerer, ikke overraskende, negativt på at deler av sikkerhetsnettet for bedriftene fjernes. Fremtidskontraktene peker mot fall på rundt 0,5 % i S&P 500 når den åpner senere i dag. Gårsdagens bød på nedgang på europeiske børser, ikke minst på Oslo Børs der Norwegian falt bratt etter søknad om konkursbeskyttelse i Irland. Amerikanske børser steg derimot, særlig teknologitunge Nasdaq. Nyheten om en ny oppstart i forhandlingene i Senatet om en finanspolitisk pakke bidro til oppgangen. En liten, men bred nedgang i rentene på lange statsobligasjoner gjennom gårsdagen vitner likevel om at investorene er avventende. Krona har styrket seg i løpet av døgnet som har gått. EURNOK noteres nå rundt 10,68, to øre lavere enn i går morges, mens USDNOK noteres til 8,99, fire øre lavere. 

Renten kan heves raskere enn Norges Bank så for seg

Norges Bank, som nå arbeider med sin pengepolitiske rapport og beslutning som skal publiseres 17. desember, har fått mye interessant informasjon i hendene de siste ukene. Vaksinenyhetene gir håp om at normaliseringen av aktiviteten i økonomien kan komme raskere enn det man tidligere har sett for seg. Kanskje kan de aller fleste restriksjoner være en saga blott allerede til sommeren. Det taler, sammen med en særdeles sterk boligprisvekst den siste tiden, for at renten heves raskere enn det de så for seg i september (mot slutten av 2022). I går fikk vi dessuten vite at oljenedturen neste år, som lå i kortene lenge før korona, ser ut til å bli litt mildere enn forventet. Resultatene fra SSBs telling av oljeselskapenes planer peker mot et fall 9 prosent fra i år til neste år. I september anslo Norges Bank et fall på 12 prosent.

Laber lønnsvekst neste år

Samtidig legger smittebølgen og de tilhørende tiltakene vi nå opplever både i Norge og blant viktige handelspartnere i Europa en solid demper på økonomien. Sentralbanken får dessuten støtte i sitt syn om at lønnsveksten også neste år blir laber. Gårsdagens forventningsundersøkelse viser at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner venter henholdsvis 2,2 og 2,4 prosent lønnsvekst i 2021, om lag på linje med prisveksten de venter i samme år. Det er dermed gode grunner til å vente at inflasjonen avtar en god del framover, etter å ha blitt løftet av den kraftige kronesvekkelsen. Disse faktorene tilsier at renta forblir lav en god stund til.