Opplever Gen Z en krise på arbeidsmarkedet?

I det siste har den økte ledigheten blant unge i Norge fått oppmerksomhet. NRK viet Debatten-sendingen 30. oktober til temaet, og i VG kunne vi lese en kommentar om «Jobbkrise for Gen Z». Bakgrunnen er at AKU-ledigheten for 15–24 åringer har steget til over 15 prosent og blant annet er høyere enn under pandemien. Både Debatten og Shazia Majids kommentar i VG peker på utviklingen som alarmerende.

Det er viktig å nyansere dette bildet noe. For det første bør vi se på flere kilder enn AKU-ledigheten, da denne svinger mye og er basert på spørreundersøkelser. Så sent som i februar var den om lag på nivå med snittet for siste ti år. Det er i seg selv et argument som taler mot at det har pågått en svært ufordelaktig samfunnsmessig utvikling som nå gjør det mer utfordrende å få seg jobb for unge enn før. Den dramatiske utviklingen i AKU-ledigheten har kun foregått de siste seks månedene vi har data for i 2025.

Det er ikke bare blant unge at AKU-ledigheten stiger. Den viktigste driveren for oppgangen i AKU-ledighet, er imidlertid at arbeidsstyrken vokser – ikke at færre får seg jobb eller mister jobben de allerede har. Dette bekreftes også ved å se på andre data SSB har for sysselsetting, som viser at veksten har vært god de siste årene. «Problemet» er at veksten i antallet som forsøker å få seg jobb har vært unormalt sterk, blant annet drevet av høy innvandring.

Faktisk viser sysselsettingen, målt ved SSBs statistikk for antall arbeidsforhold, sterkest vekst for unge siden gjenåpningen etter pandemien (dette er også sant om man sammenligner med 2016, så det er ikke innhenting av et større fall under pandemien). Dette tilsier at det slettes ikke har blitt vanskeligere for unge å få seg jobb de siste årene, snarere virker det som de unge klarer å få seg jobb i minst like stor grad som før.

Så hva er grunnen til at så mange unge melder seg som ledige i AKU, det er vel ikke fake news? Det er sammensatt, men flere elementer gjør at vi skal være forsiktige med å bare bruke AKU-ledigheten som temperaturmåler på unges muligheter på arbeidsmarkedet i dagens samfunn. Siden mars 2025 har man kunnet rapportere til AKU via webskjema – det kan ha gitt endringer i rapporteringsatferd. Videre kan høy prisvekst ha motivert en høyere andel unge til å søke jobb. Sist, men ikke minst, estimerer SSB at det ble tatt opp om lag 10 200 flere studenter enn normalt under pandemien. Disse er ferdige i år og har begynt å se seg om etter arbeid i et arbeidsmarked som allerede opplever at det er mange om beinet. Det siste elementet gjør at opplevelsen av at det er vanskeligere å få seg jobb «nå for tiden» er reell. Trøsten er at fenomenet trolig er av midlertidig karakter, og ikke bør karakteriseres som en strukturell krise for unge arbeidssøkere i Norge.

Det har vært et rolig døgn på tallfronten. Gårsdagens ADP-tall viste svakere sysselsetting og ga markedet litt mer tro på Fed-kutt i desember. NFIB-undersøkelsen viste ikke store utslag for små bedrifters optimisme. Dermed er forventningene ganske balanserte mens vi venter på at statistikkproduksjon gjenåpner etter nedstengingen i USA.

I dag kommer det også få viktige nøkkeltall. Klokken 0930 publiseres Norges Banks rapport om Finansiell Stabilitet. Den kan inneholde interessante betraktninger om risikofaktorer i økonomien, men gir ingen nye signaler om hvor rentene er på vei.