Geopolitisk uro presser rentene opp

Geopolitisk uro og konflikten i Midtøsten har bidratt til høyere energipriser, som igjen har løftet inflasjonsforventningene globalt. I Norge økte sentralbanken styringsrenten til 4,25 prosent 7. mai. Også internasjonalt har forventningene endret seg. Sentralbanken i USA valgte å holde renten uendret ved forrige rentemøte, og peker på at økte energipriser kan føre til høyere underliggende inflasjon.

– Norges Bank peker på overraskende høy prisvekst og utsikter til høyere lønnsvekst. Samtidig som de sier at økte priser på olje og gass kan bidra til å løfte inflasjonen ytterligere. Derfor mente sentralbanken det var riktig å heve renten nå, sier Camilla Vik, investeringsøkonom i DNB.

Les også: Økonomiske utsikter mai 2026. 

Hva betyr høyere styringsrente for dine rentefond?

Når forventningene til rentenivået stiger, vil det få direkte konsekvenser for rentefond. Hvor stor konsekvensen er avhenger av hvilket rentefond du eier, og hvilken løpetid det har. Kort sagt, jo lengre løpetid obligasjonene har, desto mer påvirkes fondet normalt av renteendringer.

Fond som investerer i obligasjoner med lang løpetid er mest utsatt for renteendringer, fordi verdien på eksisterende obligasjoner faller når rentene stiger. Når nye obligasjoner utstedes med høyere rente, blir eldre obligasjoner med lavere rente mindre attraktive. Derfor faller markedsverdien på de gamle obligasjonene.

Korte rentefond påvirkes i mindre grad av kurstap, og kan samtidig dra nytte av høyere løpende renter. Samtidig går obligasjonskursene normalt sett tilbake mot pålydende etter hvert som den nærmer seg tilbakebetaling, så lenge låntaker forventes å gjøre opp for seg.

– Når rentene stiger, er det særlig lange rentefond som kan få svakere avkastning på kort sikt. Selv om stigende renter kan gi svak avkastning på kort sikt, kan høyere renter samtidig gi bedre forventet avkastning framover fordi fondene gradvis investerer i nye obligasjoner med høyere rente, forklarer Vik.

Økende popularitet blant DNBs investorer

Rentefond har i den siste perioden blitt mer populært blant DNBs kunder. Flere investorer har nå begynt å vende øynene mot alternativer som normalt svinger mindre enn aksjemarkedet. I tillegg har rentefond fått en utsatt skattefordel slik vi er kjent med fra aksjefond.

– Fondet DNB Likviditet er tilbake på topplistene over mest kjøpte fond. Det er et rentefond med kort løpetid som investerer i norske rentepapirer med lav/moderat kredittrisiko, sier Vik.

Du som investerer i rentefond, bør først og fremst være bevisst på renterisikoen du tar. Risikoen i rentefond varierer betydelig avhengig av løpetid, men også av kredittrisiko.

Kortere renteløpetid i fondet kan gi en mer stabil utvikling i en periode med usikre renteutsikter, samtidig som rentefond gir en mer attraktiv løpende avkastning enn på mange år. I normale markeder er det ofte slik at du får noe høyere rente ved å øke løpetiden, men hvor stor forskjell det utgjør vil variere. Det betyr at en treårsobligasjon ofte har høyere rente enn en som har ett år.

– Rentefond er et relevant alternativ til bankinnskudd, men det er viktig å forstå forskjellene i risiko, sier Vik.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.