Gjeninnhenting fra et svært lavt nivå

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Magne Østnor:

Aktivitetskrakk i både amerikansk og tysk økonomi

Fallet i verdiskapningen i andre kvartal i både USA og Tyskland var de største i etterkrigstiden. Trolig har vi aldri sett tilsvarende fall, men den kvartalsvise historikke strekker seg ikke så langt tilbake i tid.

På et kvartal falt BNP i USA 2,5x så mye som under hele finanskrisen, mens tilsvarende regnestykke for Tyskland er om lag 1,4x. Det sier mye om hvor akutt krisens første fase har vært. Av alle etterspørselskomponentene, var det kun det offentlige forbruket som bidro til å løfte veksten.

Selv om oppmerksomheten nå er rettet mot oppsvinget som har startet, er det viktig å ha med seg at vi starter fra et svært lavt nivå. Og at det vil ta lang tid før vi er tilbake på aktivitetsnivåene vi så før krisen inntraff. I dag publiseres for øvrig BNP-tall for hele eurosonen.

Siden tjenesteytende næringer er rammet hardere enn industrien og turisme utgjør en viktig del av økonomien i flere europeiske land, er fallet i BNP ventet å bli større samlet enn det var for Tyskland.

Virkningsfulle tiltak demper ledighetsoppgangen i eurosonen enn så lenge

Arbeidsledigheten i eurosonen steg en tidel til 7,8 prosent fra mai til juni, en bemerkelsesverdig liten oppgang siden tidlig på året (ledigheten var på 7,2 prosent i februar). Årsakene er selvsagt myndighetenes støttetiltak som har resultert i utstrakt bruk av korttidsarbeid og permitteringer, snarere enn oppsigelser. Uten disse ville ledighetsoppgangen vært betydelig, og mer i tråd med det vi ser i for eksempel USA, ifølge ECBs Economic Bulletin som ble publisert i går. Støttetiltakene vil trolig ha begrenset varighet, og vi tror ledigheten i eurosonen vil stige noe fremover.

Krisen virker å dempe inflasjonen, tross flere argumenter for det motsatte.

I kjølvannet av krisen er det fullt mulig å se for seg at deler av globaliseringen vil reverseres i det beredskapshensyn tilsier hjemlig produksjon, at vi kan oppleve delvis brutte verdikjeder og vareknapphet og svakere produktivitetsvekst.

Samtidig vil sentralbankenes verdipapirkjøp også øke pengemengden i mange økonomier. Alt trekker i retning av høyere inflasjon. Vi argumenterte imidlertid da vi sist oppdaterte våre globale makroprognoser i begynnelsen av mai med at de deflatoriske kreftene vil veie tyngst.

Ledigheten vil trolig feste seg på et høyere nivå enn tidligere, dempe inntektsveksten i husholdningene og dermed etterspørselen. Den ledige kapasiteten vil trolig være betydelig i en god stund fremover, og lønnsveksten moderat. Dermed blir trolig også prispresset svakt. At pandemien vil gi deflatoriske impulser, var ett av poengene sentralbanksjef Powell hadde på pressekonferansen etter rente møtet onsdag.

Tall for tysk inflasjon viste et fall på 0,1 prosent sammenlignet med juli i fjor, et fall på 0,8 prosentpoeng fra måneden før. Riktignok skyldtes dette i stor grad et moms-kutt innført som støttetiltak i begynnelsen av juni, men også i andre land er inflasjonspresset svakt. I USA er kjerne-inflasjonen målt ved PCE-deflatoren ventet å ha falt til 1,0 prosent i juni, etter å ha vært 1,6 prosent i 2019 og i eurosonen som helhet er kjerne-inflasjonen ventet å ha vært 0,7 prosent i juli. 

Selv om de svake BNP-tallene var ganske godt i tråd med forventningene, virket de å legge en demper på stemningen i markedet i går. Europeiske aksjemarkeder falt mellom 2 og 4 prosent, mens fallet var noe mindre i USA. Teknologitunge NASDAQ steg riktignok noe, og etter stengetid leverte både Amazon, Apple og Facebook kvartalsresultater som var bedre enn forventningene.

Lange amerikanske statsrenter falt i går og 10-åringen handler nå til 0,52 prosent. Muligens bidro president Trumps forslag om å utsette presidentvalget til den dårlige stemningen, dollaren svekket seg i hvertfall i etterkant av Twitter-meldingen hans.

Norske ledighetstall

Av andre nøkkeltall på agendaen i dag, er de norske ledighetstallene interessante. Ledigheten har allerede avtatt betydelig fra toppen på 10,6 prosent i mars, og er ventet å falle videre til 4,4 prosent i juli. Trolig vil falltakten avta utover høsten. Etter hvert som permitteringsordningen gradvis fases ut, vil flere komme enda flere komme tilbake i arbeid. Andre igjen vil miste jobben når disse ordningene opphører eller når etterspørselen svikter. Vi venter at den registrerte ledigheten avtar gradvis til nær 4 prosent ved utgangen av året.

For å finansiere det store underskuddet på statsbudsjettet har Norges Bank vært nødt til å kjøpe 2,5 milliarder kroner hver eneste dag i juli. Vi tror beløpet blir det samme i august, men ser en mulighet for at beløpet skaleres ned utover høsten om veksten i norsk økonomi skulle overraske positivt.