DNB Markets morgenrapport 12. oktober:
Fra ensidig inflasjonsfokus, til balanse mellom inflasjon og realøkonomi.
Referatet fra det forrige rentemøtet i Fed viser at rentekomiteen vurderte risikoen for økonomien som mer symmetrisk enn tidligere. Vi har gått fra en fase hvor inflasjonen er så høy at å håndtere den er det klart viktigste, til en situasjon hvor hensynet til inflasjonen i større grad må balanseres med utviklingen i realøkonomien. Likevel så komiteen fortsatt en risiko for at inflasjonen kunne overraske på oppsiden, og flertallet mente da at det var et behov for ytterligere en renteheving.
Dagens amerikanske inflasjonstall er imidlertid ikke ventet å gi Fed noen oppsideoverraskelse. Kjerneinflasjonen i USA har falt jevnt og trutt siden september i fjor, og vi tror fallet fortsatte i september. Får vi rett, steg konsumprisene uten mat og energi med 0,2 prosent fra august, noe som vil trekke årstakten i kjerneinflasjonen ned til 4,0 prosent. Det vil også være godt i tråd med konsensusforventningene og Feds forventninger om noe lavere inflasjon mot årsslutt.
Høyere lange renter kan gjøre noe av jobben, tross sterke arbeidsmarkedstall. At vi går inn i en fase der hensynet til realøkonomien må vektlegges mer, gjør utformingen av pengepolitikken langt mer avhengig av de innkomne tallene. I så måte er referatet fra forrige rentemøte i Fed (og referatet fra forrige rentemøte i ECB som kommer i dag) allerede gammelt nytt. For siden den gang har lange renter steget. I talene holdt av Fed-representanter i forrige og denne uken, har alle indikert at høyere lange renter gjør noe av jobben for Fed, og at behovet for ytterligere innstramminger blir mindre. Lignende toner har vi også hørt fra ECB-medlemmene denne uken. Så skal vi huske at deler av oppgangen i lange renter nok er knyttet opp mot forventningene om at både Fed og ECB kunne heve en gang til, og i takt med uttalelsene i det siste har lange renter korrigert lavere. Vi holder likevel fortsatt en knapp på at både Fed og ECB er ferdige med å heve.
Likevel, inflasjonsforventningene har sluttet å falle og er høyere enn inflasjonsmålet. Selv om det største inflasjonssjokket har avtatt i takt med at flaskehalsene har sluppet taket og energipriser har falt, er inflasjonen fortsatt høy. At også inflasjonsforventningene virker å bite seg fast på høye nivåer er imidlertid en klar bekymring for sentralbankene. Gårsdagens tall fra ECB på inflasjonsforventningene blant husholdningene viser hvordan disse har flatet ut de siste månedene på et nivå høyere enn inflasjonsmålet. I USA kan vi observere en lignende tendens, og her får vi nye tall på fredag denne uken som er ventet å være nokså sideveis. I sin rykende ferske World Economic Outlook, vier IMF et helt kapittel til temaet. Her viser de blant annet til at i tidligere perioder der inflasjonsforventningene har steget over en periode på ett år, tar det ofte tre år før inflasjonsforventningene er tilbake til utgangspunktet. IMF advarer derfor mot at sentralbanken gjør pengepolitikken mindre innstrammende for tidlig. Sett i retrospekt, kan det virke som om markedene har kommet til noe av den samme erkjennelsen i det siste, når man nå har priset ut flere av rentekuttene som tidligere var forventet neste år.
Siden før helgen har europeiske gasspriser skutt i været, med en oppgang på om lag 20 prosent (1. futureskontrakt på TTF og NBP) til tross for en fall i løpet av gårsdagen. Flere faktorer har bidratt til oppgangen. For det første er det varslet at streiken på Chevrons LNG-fabrikk i Australia blir gjenopptatt i neste uke. For det andre har israelerne stanset produksjonen på ett av sine felt. For det tredje hevder nå finske myndigheter at skadene på gassrørledningen til Estland er en målrettet handling. Og sist, så er temperaturen i Europa ventet å falle under normalen neste uke.
I påvente av at rapporteringssesongen for Q3 kommer skikkelig i gang, hvilket den i det amerikanske markedet gjør i morgen, drives retningen i aksjemarkedene nå i stor grad fortsatt av større eller mindre endringer i renteutsiktene. Etter allerede noen dager med mer dempede renteutsikter skjøv referatet fra forrige Fed-møte i går renteforventningene videre ned og sendte dermed indeksene i motsatt retning. S&P500 lå ved stengetid opp 0.4 %, mens Dow og Nasdaq på samme tidspunkt var opp henholdsvis 0.2 % og 0.7 %. VIX-indeksen falt med 5.5 % til 16.1 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg nede på 84-88% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I Asia indikeres i morgentimene en åpning opp rundt 0.3 % for det amerikanske markedet i ettermiddag, mens avkastningen på tiårige US statsobligasjoner samtidig ligger på 4.57 %. Det betyr at renten er ned ytterligere 2 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.
Med litt over to uker fram til sitt neste møte offentliggjør i ettermiddag også den europeiske sentralbanken sitt referat fra rentemøtet i september. Renten ble den gang satt opp med 25 basispunkter til 4.50 % og markedets forventninger er foreløpig at de fremover nøyer seg med å holde den på det nivået. Før vi kommer så langt får vi imidlertid i løpet av morgentimene i dag også oppdaterte tall for utviklingen i svensk ledighet og inflasjonsforventninger, samt for den norske boligprisutviklingen gjennom Q3. I morgentimene ser vi også at de asiatiske indeksene følger det amerikanske markedet opp og Nikkei-indeksen har så langt i dag steget med 1.6 %. De viktigste kinesiske indeksene er samtidig opp med inntil 2.2 % etter at et statseid fond skal ha gått inn og økt sine eierandeler innenfor banksektoren. I tillegg til at vi fra USA i ettermiddag får en ny runde med ukentlige arbeidsmarkedstall vil markedene også følge godt med på KPI-oppdateringen for september. Både ledighetstall og KPI legges fram kl. 14.30 norsk tid og det på forhånd ventet at sistnevnte falt fra 3.7 % i august til 3.6 % i september.
De månedlige oljemarkedsrapportene fra IEA og OPEC presenteres i løpet av formiddagen og disse vil normalt kunne gi reaksjoner i oljeprisene. Et spørsmål denne gang er imidlertid i hvilken grad rapportene har rukket å ta hensyn til den økte usikkerheten som følge av krigen som ble innledet lørdag morgen. I mellomtiden har vi også fått amerikanske lagertall som indikerer at det var en økning i råoljebeholdningene på 13 mill. fat forrige uke. I utgangspunktet var det ventet at ukens tall ville vise en reduksjon i de samme beholdningene på 0.2 mill. fat. Brent har før åpning i dag kommet ned med USD 0.85 pr. fat siden i går ettermiddag og ligger i øyeblikket på USD 85.51 pr. fat. WTI-prisen er samtidig ned med USD 1.29 pr. fat og ligger før åpning på USD 83.06 pr. fat.
Vår Energi sender i dag ut produksjonsoppdateringen for Q3. I denne forbindelse venter vi en produksjon for kvartalet på 207k fat oljeekvivalenter pr. dag og en realisert volumvektet pris på USD 85 pr. fat. Begge deler er riktignok høyere enn rapportert for Q2, men produksjonen som følge av planlagt vedlikeholdsarbeider likevel noe lavere enn det vi ville anse som en normalisert run-rate. Vi venter et produksjonsløft i Q4 til 224k fat pr. dag, drevet både av at vedlikeholdsarbeidet ble avsluttet rundt kvartalsskiftet og av oppstart på Breidablikk. Vår Energi stengte i går på NOK 33.11 pr. aksje og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 37 pr. aksje.
I København presenterer i dag Tryg sin kvartalsrapport for Q3. Et av spørsmålene vi da kan få svar på er hvordan den nordiske forsikringsbransjen har taklet de siste månedenes kostnadsvekst i forbindelse med skadehåndtering. Blant de fire aktørene vi dekker innenfor sektoren (Gjensidige, Sampo, Tryg og Topdanmark) er Tryg vår foretrukne aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på DKK 185 pr. aksje. Kursen stengte i går på DKK 130.10 pr. aksje og vi venter før dagens rapport en EPS for kvartalet på DKK 1.25 og resultat før skatt på DKK 1 mrd.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.