Gjenstridig inflasjon

Makroøkonomene i DNB Markets har lansert rapporten Økonomiske Utsikter 2023, som tar for seg utsiktene for både norsk og internasjonal økonomi.

– Vi tror verdensøkonomien vil bremse i 2023, etter en overraskende sterk oppgang i fjor på trass av dramatisk prisvekst og renteoppgang, sier Kjersti Haugland.

Haugland er sjeføkonom i DNB Markets og leder gruppen makroøkonomer som har skrevet rapporten. De tror at vestlige forbrukere vil sette tæring etter næring framover. Siden forbrukerne allerede har begynt å bruke av sparingen, betyr det innstramming av forbruket framover.

– Det vil føre med seg økonomisk stagnasjon eller mild nedgang, både her i Europa og i USA, sier Haugland. 

Gjenstridig inflasjon – Kina med kraftig oppsving

Hauglands team forventer et kraftig oppsving i kinesisk økonomi ettersom landet nå gjenåpner etter pandemien.

– Det vil bidra med verdifulle vekstimpulser til global økonomi, og med det også høyere globale råvarepriser, sier Haugland.

Hun forteller at Kina har vært gjennom en spektakulær snuoperasjon i pandemi- og boligpolitikken.

– Prisene økte usedvanlig kraftig gjennom pandemien, etter hvert som flaskehalsene løser seg opp vil vi vente at den avtar raskt og mye gjennom 2023, sier Haugland.

Effekten kalles gjerne «baseeffekter», for at inflasjonen i prosent skal opprettholdes må prisene fortsette å stige. Inflasjonen måles mellom to punkter, så hvis for eksempel oljeprisen går fra 90,9 til 100, opp ti prosent, så må den opp til 110 for at prisveksten på olje skal opprettholdes på ti prosent.

– Straks denne pandemieffekten er uttømt forventer vi imidlertid at inflasjonen stiger igjen og etablerer seg over sentralbankens mål, sier hun videre.

Haugland forklarer dette med at arbeidsmarkedene fortsatt er stramme, og det er uvanlig høy lønnsvekst. I tillegg ser vi konturene av fortsatt økt proteksjonisme, deglobalisering, energi- og klimaomstilling.

– Den gjenstridige inflasjonen vil prege pengepolitikken framover, sier Haugland.

Teamet hennes forventer at rentetoppen vil nås i løpet av første halvår i 2023.

– Selv om rentenivået vil avta noe fra 2024, så ligger våre anslag på et vesentlig høyere nivå enn det vi har vært vitne til de siste ti årene.

Dette har ofte blitt omtalt som «nøytrale nivåer».

Forbrukerne sultefôret på hverdagslivet

– Forbrukerne var ivrige etter å ta igjen det tapte da hverdagslivet kom tilbake til normalen i fjor, og etterspørselen holdt seg godt oppe til tross for fallende disponible inntekter, sier Haugland.

Det gjorde at forbrukerne tæret på den ekstraordinære sparingen under pandemien, både i USA, men også her hjemme i Norge.

– Selv Europa, som ble rammet av stans i mye av den russiske gassforsyningen, holdt dampen godt oppe, sier Haugland.

Europa har tatt flere grep for å redusere gassavhengigheten, blant annet redusert produksjonen fra energiintensive bedrifter, privat og offentlige sparetiltak, gunstige værforhold og rekordhøy import av flytende naturgass trekkes fram som viktige bidragsytere til at gasslagrene er rekordhøye og gassprisen er nede på 2021-nivå.

– Storstilte støttetiltak fra europeiske myndigheter rettet mot husholdninger og bedrifter har vært en sentral støtdemper for den europeiske økonomien, sier Haugland. 

Veksten i vesten sakker av i 2023

Boliginvesteringene faller allerede klart siden renteoppgangen vil medføre dyrere boliglån.

– Kjøpekraften svekkes av prisveksten, og sparebufferne er lavere enn for ett år siden. Kjøpekraften trekkes videre ned av høyere rente, men størrelsen varierer basert på land, sier Haugland.

Det er summen av disse faktorene som gjør at makroøkonomene tror at veksten sakker av i 2023.

En joker som trekkes fram med sentrale usikkerhetsmomenter er den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i. Haugland og teamet forventer ingen rask bedring i relasjonen mellom Vesten og Russland, selv om krigen skulle avsluttes. Den virkelig store jokeren er Kina og Taiwan.

– Om Kina for eksempel skulle gå inn med styrker i Taiwan, er det god grunn til å vente et sammenbrudd i samhandelen, med store sanksjoner fra vestlig side. Det vil gi store forstyrrelser i verdenshandelen, og føre til lav vekst og høy inflasjon, avslutter Haugland. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.