Lesetid
6 min lesetid
Publisert
13. nov. 2023
Artikkelen er flere år gammel
Morgenrapport:
Gjenstridig inflasjon verden over
Inflasjonen nok ville falle til målet uten at ECB og Fed trenger å heve noe mer, slik er ikke tilfellet i Norge.
Børsene i USA hadde nok en god dag på fredag, og hovedindeksene S & og Nasdaq endte opp henholdsvis 1,56% og 2,05%, mens den europeiske hovedindeksen, Stoxx600, endte ned 1,00%. De asiatiske børsene er ned i dag, og futures tyder på fall når de amerikanske børsene åpner senere i dag. Likevel har det vært litt av et comeback på de amerikanske børsene siden slutten av oktober; S & og Nasdaq har steget henholdsvis 7% og 10% siden 26. oktober, mens Stoxx600 og vår egen Oslo Børs har steget med beskjedne 2% i samme periode.
At de amerikanske børsene har hentet seg inn de siste par ukene, etter å ha trendet nedover siden i sommer, må nok sees i sammenheng med at renteforventningene, og dermed ‘de lange rentene’, som den amerikanske 10-års statsrenta, har falt de siste par ukene. Lavere renteforventninger gjør aksjeinvesteringer mer attraktivt.
Når det er sagt var de lange rentene omtrent uendret på fredag, 10-års renta handlet rundt 4,65%, og det kom motstridende signaler fra to av representantene fra den amerikanske sentralbanken (Fed), som snakket offentlig på fredag. Mens Atlanta-Fed president Raphael Bostic sa at han trodde inflasjonen ville komme ned til målet uten at de trengte å heve renta noe mer, sa San Francisco-Fed president Mary Daly at Fed kanskje måtte heve mer dersom videre fall i inflasjonen lot vente på seg og økonomien fortsatte å være så god som nå.
Sjefen for den europeiske sentralbanken (ECB), Christine Lagarde, snakket også offentlig på fredag, og gjentok faktisk budskapet fra begge kollegaene i Fed: at inflasjonen nok ville falle til målet uten at de trengte å heve noe mer, men at ECB ville vurdere å heve videre dersom det viste seg å ikke være tilfellet. Lagardes uttalelse understreker inntrykket vi har hatt siden ECBs siste rentemøte, nemlig at risikoen er større for at det kommer en heving til i denne syklusen enn at de skal kutte rentene allerede i april neste år, som markedene nå priser inn.
ECB-styremedlem Isabel Schnabel holdt en tale tidligere i november med tittelen «The last mile», hvor hun sammenligner sentralbankenes kamp mot inflasjonen med et maratonløp, og at det er det siste strekket som er det mest krevende. At inflasjonen har falt en del allerede kan man altså ikke bli betrygget av, fordi den første delen er den enkle delen, mens det er den siste delen som er vanskelig. Hun pekte spesielt på effekten av at lønnsveksten har kommet så mye opp, og at det er noe som gjør at selv om totalinflasjonen i eurosonen har falt fra 10,6% år/år i oktober i fjor til 2,9% i oktober i år, så vil veien videre ned til 2% mest sannsynlig ta mye lengre tid.
At det tar tid å bekjempe inflasjonen er noe Norges Bank også ble minnet på på fredag, etter publiseringen av norske inflasjonstall for oktober. De viste at kjerneinflasjonen, som falt mye i september, steg igjen, til 6,0% år/år, mens konsensusforventningen var et videre fall, til 5,6%. Kjerneinflasjon på 6,0% i oktober er faktisk helt i tråd med Norges Banks eget anslag, så sånn sett var ikke tallene noen overraskelse for dem. På forrige rentemøte sa at de skal heve renta videre i desember med mindre de føler seg ‘mer trygge på at underliggende inflasjon er på vei ned», og det har de så langt trolig ikke blitt. Særlig ikke når krona har svekket seg så mye som den har i det siste. Tallene styrker oss i troen på at det kommer en siste heving på møtet i desember, til tross for flere tegn den siste tiden på at aktivitetstrykket i norsk økonomi er på vei ned. For mer detaljer om inflasjonstallene, les gjerne Kyrre Aamdals kommentar her.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Investorene i det amerikanske aksjemarkedet la fredag kortsiktige rentebekymringer og enkelte skuffende selskapsoppdateringer bak seg og flyttet isteden oppmerksomheten over på mulighetene for positive resultater fra fornyede samtaler mellom USA og Kina, en lavere enn ventet men fortsatt positiv forbrukertillitsmåling og en noe styrket oljepris. S & hadde ved stengetid kommet opp med 1.6%, Dow avsluttet uken opp 1.2% og Nasdaq tok helg etter en oppgang på 2.1%. VIX-indeksen falt igjen tilbake med 7.3% til 14.2 punkter og volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene kom inn på 98-108% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I Asia ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene på 4.66%, mens futureskontrakten på S & samtidig peker mot en nedgang på 0.4% for det amerikanske markedet ved åpning i ettermiddag. Renten på tiåringen er før åpning i Europa dermed opp 7 basispunkter siden stengetid i det norske markedet før helgen.
Det japanske markedet lar seg så langt i dag ikke inspirere av fredagens utvikling i USA og ytterligere tynget av en svakere produsentprisindikator enn ventet er Nikkei kort før stengetid ned 0.1%. De viktigste kinesiske indeksene fortsetter også ned og faller i øyeblikket inntil 0.5%. Når det gjelder selskapsrapporter og oppdateringer fra makrosiden ser det i dag ut som vi vil kunne få en rolig start på uken. Nyhetstakten tar seg imidlertid opp utover uken og det ser ikke minst ut til å kunne bli mye fokus på utviklingen i kinesisk økonomi samt på amerikansk KPI og detaljhandel. Kinesiske myndigheter legger onsdag morgen fram en serie med viktige nøkkeltall for oktober og senere samme dag får vi også de amerikanske detaljhandelstallene for samme måned. I tillegg rapporter både Home Depot, Walmart og Target sine respektive kvartalstall i løpet av denne uken. De amerikanske KPI-tallene for oktober legges fram i morgen. Budsjettproblemene i USA er heller ikke ut løst og risikoen er dermed fortsatt til stede for at det kan bli en nedstenging av føderale virksomheter fra fredag denne uken.
I oljemarkedet kan vi utover å få prisbevegelser på bakgrunn av endringer i konflikten i Midtøsten denne uken blant annet også få bevegelser basert på de oppdaterte månedlige oljemarkedsrapportene fra OPEC, IEA og amerikanske energimyndigheter. OPEC er først ute med sin oppdatering i dag, mens de to andre kommer med sine rapporter i morgen. I tillegg nærmer vi etter hvert den 26. november, tidspunktet både OPEC og OPEC+ har besluttet å avholde sine nester møter. Det betyr at de forskjellige medlemmene vil kunne komme med testballonger knyttet til den videre eksportpolitikken inn i 2024 gjennom de neste to ukene. Brent- og WTI-prisen ligger før åpning i dag på henholdsvis USD 80.81 og 76.57 pr. fat, hvilket betyr at begge er opp med marginale USD 0.04 pr. fat siden stengetid i det norske markedet før helgen.
Rapporteringen fra sjømatsektoren fortsetter denne uken med kvartalstallene fra blant annet Austevoll, Lerøy Seafood og Grieg Seafoods. Sistnevnte kommer med sin oppdatering kl. 06.00 i morgen tidlig og følger deretter denne opp med en presentasjon kl. 08.00. Austevoll og Lerøy legger fram sine rapporter onsdag morgen. Når det gjelder Grieg Seafood har vi for kvartalet en estimert omsetning på NOK 1 mrd. og en operasjonell EBIT på NOK -35 mill. mot konsensus på henholdsvis NOK 1.1 mrd. og NOK -38 mill. Kursen stengte fredag på NOK 72.15 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 85 pr. aksje. På kursmålet vil aksjen basert på våre estimater for 2024 og 2025 være verdsatt på P/E 10.9x og 9.5x. Vi har imidlertid i estimatene for de neste to årene lagt inn lavere laksepriser og høyere forventede kostnader enn konsensus, og spesielt signaler om utviklingen av kostnadene fremover er noe vi vil se etter i morgendagens gjennomgang. Austevoll eier rundt 53% av aksjene i Lerøy og kursene har historisk sett beveget seg i takt ved fremleggelse av kvartalsrapportene, men da med noe større utslag i Lerøy enn i Austevoll. Lerøy stengte fredag på NOK 43.80 pr. aksje og Austevoll stengte på NOK 77.90 pr. aksje. Vi har en kjøpsanbefaling på begge to med et kursmål på NOK 55 pr. aksje for Lerøy og NOK 115 pr. aksje for Austevoll.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.