Dagens morgenrapport:

Glem rentekutt fra Norges Bank i år

DNB Carnegie tror nå at styringsrenten kan bli liggende undret på 4 prosent i lang tid. 

IDA WOLDEN BACHE: DNB Carnegie tror nå at styringsrenten til Norges Bank kan bli liggende undret på 4 prosent i lang tid.  Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 11. feb. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Gårsdagens viktigste begivenhet. På forhånd hadde muligheten for en overraskende høy inflasjon blitt diskutert. Jeg ventet spent på tallene kl. 8, rett før jeg skulle holde innlegg på et utenbys kundeseminar. Wow – 3,4 prosent på KPI-JAE. Hva ville mine kollegaer i Bjørvika gjøre nå? Vel, jeg refererte tallet og sa til kundene at dette tilsier nok at det ikke kommer noe rentekutt i år. Heldigvis (for meg) ble det også konklusjonen i Bjørvika kort tid etterpå. 

Stor overraskelse. Kjerneinflasjonen ble hele 0,4 prosentpoeng høyere enn ventet på forhånd. Og oppgangen var bredt basert. Veksten i desember ble revidert opp med 0,1pp. til 3,2 prosent pga. endring av basisår. Norges Bank anslo i desember at kjerneinflasjonen ville falle til 2,9 prosent i januar. En så stor overraskelse gjorde det enkelt å fjerne det ene rentekuttet vi hadde ventet i år. Vi tror nå at styringsrenten kan bli liggende undret på 4 prosent i lang tid. 

Gjenstridig tjenesteinflasjon. Det er prisveksten på tjenester (4,2 prosent i januar) som primært holder samlet inflasjon oppe. Dette må ses i lys av en lønnsvekst på 5 prosent i gjennomsnitt de siste årene, og at denne kostnadsveksten slår ut i prisene. Vi anslår en lønnsvekst i år på 4 prosent, men her ligger risikoen nå på oppsiden. Både fordi samlet inflasjon er høy (3,6 prosent i januar), og fordi nye tall viser nedgang i lønnsandelen i industrien i fjor.   

Sterkere krone kan dempe inflasjonen på sikt. Kronen styrket seg markert i går. Kursene gikk drøyt 1 prosent både mot EUR, USD og GBP (og 0,9 prosent mot SEK), og EURNOK handles nå ned mot 11,30. Dersom den siste tids trend i retning av sterkere krone fortsetter, vil det kunne dempe inflasjonen direkte gjennom lavere importert prisstigning, og indirekte ved at lønnsomheten i industrien svekkes. Vår vurdering er at dette er mer langsiktige effekter, og våre prognoser tilsier dessuten at kronen heller vil svekke seg igjen, enn at den styrkes videre. 

Store renteutslag i markedet. Norske FRA-renter steg rundt 25 bps og indikerer dermed at det ikke kommer noe rentekutt i år. Ti-års statsrente er opp 9 basispunkter fra i går morges, en sterk kontrast til globale lange statsrenter som har trukket en del ned (amerikanske falt 6 bps.) 

Kinesisk inflasjon holder seg lav. KPI-inflasjonen avtok fra 0,8 prosent å/på i desember til kun 0,2 prosent i januar, mens produsentprisene viser et fall på 1,4 prosent. Den lave inflasjonen/deflasjonen kan potensielt dempe inflasjonen i andre land, en effekt Bank of England trakk fram i sine analyser forrige uke. 

Svakhetstegn for amerikansk forbruk. Detaljomsetningen var uendret i desember, mens det var ventet en solid oppgang på 0,4 prosent fra november. Kanskje har den svake inntektsveksten omsider begynt å slå ut i forbruket. Oppgangen i inntektene har dabbet av som følge av lav jobbvekst, men husholdningene har holdt veksten i forbruket oppe ved å trekke på sparingen. Markedet priser nå kun 50 prosent sannsynlighet (12 basispunkter) for et kutt fra Fed i april.   

I ettermiddag kommer amerikanske arbeidstall. Januar-tallene ventes å vise en fortsatt svak vekst i antall jobber (på 68k). Dette har vært situasjonen siden mai i fjor og skyldes antakelig en kombinasjon av økt usikkerhet, god produktivitetsvekst og sterk jobbvekst i etterkant av pandemien. Vi er litt mer optimistiske enn andre og anslår en oppgang på 100k. Ledighetsraten var 4,4 prosent i desember, og ventes uendret nå. Vi anslår et fall til 4,3 prosent.