God gammeldags dårlig stemning og pessimisme

Gleden over at man endelig kom til enighet om å heve gjeldstaket i USA, og dermed unngår en finansiell katastrofe, viste seg kortvarig. Børsene i Europa falt fra start i går, og mens hovedindeksene i USA startet dagen ved godt mot, endte S&P500 flatt og Nasdaq steg bare 0,3 %. Teknologiselskapene i Nasdaq-indeksen fikk seg et løft av at rentene på amerikanske statsobligasjoner med lang løpetid falt; den amerikanske 10-årsrenta er nå nede på 3,68 %, etter å ha handlet så høyt som 3,85 % før helgen.

Renta på statsobligasjoner med 2-års løpetid falt også en del i går, noe som antyder at rentenedgangen skyldes lavere forventninger til hvor mye sentralbanken (Fed) skal heve renta, og hvor lenge rentene skal holdes høye. Såkalte «Fed Fund Futures», som gir et mer presist bilde av hva markedsaktørene venter av renteendringer fra Fed på møtene fremover, tyder imidlertid ikke på at renteforventningene har falt betydelig i det siste, men at de heller faktisk har steget litt. Det gir også mening, gitt at frykt for at man ikke fikk hevet gjeldstaket i tide nok har bidratt til å holde renteforventningene nede den siste tiden. Den enkleste forklaringen på at statsrentene i USA likevel falt i går er dermed økt etterspørsel etter amerikansk statsgjeld, noe som også er naturlig nå som man mest sannsynlig unngår et mislighold i disse.

Men det var ikke bare amerikanske statsobligasjoner som var etterspurt i går; rentene på trygge statsobligasjoner i Europa falt også; renta på tyske statsobligasjoner med 10-års løpetid har falt nesten 20bp siden før helgen, og det har bidratt til å trekke ned også norske renter med lang løpetid; norsk 10-års swaprente handler på 3,53 % nå.  

Alt i alt virket markedene i går heller preget av god gammeldags dårlig stemning og pessimisme, og typisk risk-off handel, med svak utvikling på børsene, fallende statsrenter, sterkere dollar og betydelig fall i oljeprisen, uten noen åpenbar trigger for denne pessimismen i går. Med dette bakteppet var det ikke overraskende at den norske krona fikk seg en tøff start på uka, den svekket seg betydelig mot både euro og dollar, og EURNOK handlet over 12 igjen, for første gang siden mars 2020, og handler der fortsatt i dag, på 12.0268 i skrivende stund.

Svensk økonomi vokste mer enn ventet i første kvartal, det viste tall som ble publisert i går. Både vi og konsensus hadde ventet en vekst på 0,2 % kv/kv, etter fallet på 0,5 % i fjerde kvartal i år, men i stedet økte BNP med 0,6 %. Oppgangen var drevet av blant annet økte investeringer og netto eksport, mens privat forbruk falt så mye som 1,2 % kv/kv, og bidro dermed i betydelig grad til å trekke veksten ned. Sveriges Riksbank hadde anslått en vekst på 0,3 % kv/kv, så alt i alt støtter tallene forventningen vår om at det kommer en renteheving til, på 0,25 prosentpoeng (25bp), i juni, men at Riksbanken deretter kaster inn håndkleet og gir seg på en rentetopp på 3,75 %.

Vi venter at Norges Bank skal komme opp til en styringsrente på 4 % etter rentemøtet sitt i september, og dermed ende opp med en rentetopp som er litt høyere enn den i Sverige.  Markedet virker også å ha beveget seg i den retningen i det siste; det prises nå inn nesten 50 % sannsynlighet for at Norges Bank hever renta til 4 % i løpet av høsten. Utsikter til noe høyere rente her hjemme enn over hos söta bror kan nok forklare hvorfor den norske krona har styrket seg mot svenske kroner i mai, mens den har fått gjennomgå mot de fleste andre store valutaer. For mer detaljer om BNP-tallene fra Sverige, se Oddmund Bergs kommentar her.

På kalenderen i dag er det viktigste Norges Banks valutakjøp/kronesalg (på vegne av staten) for juni, forhåndsestimater på tysk inflasjon i mai, og ledige stillinger (de såkalte JOLTs-tallene) fra USA for april. Vi venter at kronesalgene vil bli justert ned til 1,2 milliarder NOK per dag, fra 1,4 milliarder nå. Tysk inflasjon er ventet å falle, og tallene vil gi en viktig pekepinn på hvordan tallene for eurosonen samlet sett kommer til å se ut når de blir publisert på torsdag. Sist men ikke minst blir de såkalte JOLTs-tallene fra USA, som viser antall ledige stillinger, viktige. Selv om nøkkeltall fra USA den siste tiden har vist tydeligere tegn til at økonomien er på vei til å kjøles ned, så har arbeidsmarkedstallene vært blandet, og det er nettopp i arbeidsmarkedet at det må komme en nedkjøling for at Fed skal føle seg trygge på det underliggende prispresset, i form av lønnsveksten, er på vei ned.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.